Okey, dette kommer til aa bli litt av et innlegg..

..saa ta ooynene fatt og les! (Aka. ta beina fatt og loop.)

Det er en stund siden sist. Loordag, om jeg husker riktig. Etter blogginnlegget paa loordag dro Tim, Lykke og jeg paa Naura Springs hotell og koste oss. Litt kjedelig, litt deilig. Skjedde ikke stort mer paa loordag.

Hva jeg har helt glemt aa fortelle om er dalla-dalla turen paa vei hjem paa fredag; Jeg skulle til aa hoppe paa dalla'en da den bare fortsatte aa kjoore forbi og "kondoktooren" ropte et eller annet paa swaili. heldigvis var det en snill dame som skulle ta samme dalla, og hun forklarte meg at vi maatte loope etter dallen' oppover gata pga trafikkork. Og det gjorde vi. Paa turen ble vi bedre kjent - hun er laerer, heter Glory og bor tre minutter unna meg, vis du tar en dalla. Hun inviterte meg foorst til aa besooke skolen hun jobber paa, ogsaa inviterte hun meg like saa godt hjem til seg selv. Og jeg ble med. Det er noe med det aa bare gi seg hen til kulturen og skikkene her nede. Saa, foor jeg visste ordet av det satt jeg i stua hennes, men datteren paa fanget. Det var fint og veldig rart. Men hun var koselig. Etter ti minutter dro jeg hjem. Saa.. det.. var gooy.

Soondag dro jeg i kirken. Det var kjedelig. No suprise. Jeg tror ikke jeg kommer til aa dra igjen. Resten av dagen gikk til aa kose med hunden og kjede seg. Ja, vi har en hund. Hvorfor jeg ikke har sagt det foor naa? Fordi jeg ikke visste det. Den er stengt inne i et bur bak huset. Den er liten. Veldig liten og soot. Ogsaa har den lopper. Men det gjoor ikke noe, for den er soot. Jeg gaar tur med den hver dag, og folk ser rart paa meg. Hvem gaar vel tur med hunden sin?! Her er det geiter i baand som teller!

Mandag: Foorste dag alene paa jobb. Lea er paa safari. Jeg drar, kjeder vettet av meg i noen timer. Faar ikke gjort saa mye uten en nookkel til material-rommet. Og det var ingen som hadde en nookkel. Saa, jeg dro igjen klokken ett. tengte jeg skulle proove aa faa tak i et modem. Men det skulle vise seg aa bli en utfordring: foorst av alt - jeg trengte penger. Jeg gikk innom butikken, spurte om de hadde modem og om de tok kort. Nei, de hadde ikke modem og de tok ikke kort. Men, jeg kunne komme til bake klokken 16, med kontanter, da ville han ha moden. Jeg provde en ATM. Jeg proovde to. Jeg proovde tre og fire. Ingen av dem ville gi meg penger. Hvorfor? Systemet var nede grunnet altfor stor paagang. De faar nemlig loonning siste uka i maaneden. Noe som betyr at alle looper til banken for aa ta ut penger. Etter halvannen time, byen rundt, fikk jeg tatt ut penger. Jeg dro hjem, skiftet og dro tilbake til butikken klokken 16. Han hadde modem, men de var ikke aktivert, saa de kunne han ikke selge. Han ba meg komme tilbake neste dag. For aa si det slik; jeg har fremdeles ingen modem.
Jeg dro hjem igjen, og lagde middag, paa afrikans vis, til hele familien. Og vertsmor ble saa glad at hun fortalte at hun elsket meg, paa swahili. Det var hyggelig.

Grunnen til at jeg lagde middag er fordi de har sparket 'the housemaid'. Hun gjorde tydeligvis ikke jobben sin.

Til middagen kokte Mama kulever ved siden av det jeg lagde (chapati and beans). Og jeg smakte. Paa kulever. Og det smakte dritt. En annen ting som smaker dritt er pappaya. Det smaker, jeg tuller ikke, oppkast.

Tirsdag: Lea er tilbake fra safari og det var kjempefint aa se henne igjen! Vi dro paa jobb, lekte rundt, ble med sjefen hjem for en kopp kaffe og en episode med Simpson, og dro videre klokken ett til Ethiopian Airlines 'to reconfirm Leas flight ticket'. Alt var heldigvis i orden. Vi dro saa til PA kontoret for aa  hoore om jeg fikk lov til aa bytte jobb. Og det fikk jeg. Neste mandag begynner jeg aa jobbe paa Impala primary school. Det blir spennende. Etter mootet paa kontoret dro jeg og Lea paa Mc Moody's, om jeg husker navnet riktig. Det er Afrikas svar paa Mc Donalds. Og det var godt. Hamburgar og chips. Mmmmm. Hjemme var stroommen gaatt, saa vi spiste i moorket.

Onsdag: Leas siste dag. Og min siste dag pa CHISWEA. Det var litt trist, men ogsaa en lettelse. Kanskej jeg virkelig kan komme til nytte paa det nye stedet. Vi tok en kaffe foor jobb. Paa jobb har de startet paa bygge tavlen jeg og Lea har ordnet og betalt for. Jeg gleder meg til aa se den ferdig. Ellers hadde jeg en lekson for to av gutta om evolusjon, etter at de spurte meg hvorfor jeg var saa hvit. Hvor mye de forsto og ville forstaa, vet jeg ikke. De tror sterkt og hard pa Gud, og ble litt sjokkert da jeg sa at jeg stoler mer pa vitenskapen enn Gud. Men, saann er det. Klokken tre sa vi hadet til barna og tok med oss fire av de minste guttene opp til byen. De fire guttene vi har bitt best kjent med, i og med at de er "hjemme" hele tiden fordi de ikke gaar paa skole. Saa vi tok dem med til byen og kjoopte iskrem. Det var rart aa se hvordan de brukte enigheter paa hver skje med iskrem. Hver draape skulle nytes. Jeg kunne oonske jeg kunne nyte iskrem saa deres vis. Det var veldig triste aa si hadet, men jeg visste den tiden skulle komme.

Etter aa ha sendt guttene hjem igjen, tok jeg og Lea en ool i tidlig solnedgang. Jeg begynte aa graate litt, selvfoolgelig. Jeg vil ikke at Lea skal dra.

Og gud maa ha hoort meg, for litt senere, da vi dro til kontoret foor alle skulle ut aa spise, fortalte Elia (staff) Lea at flighten hennes hadde blitt kanselert. Woho! Men, ogsaa buhu. Stakkars Lea.

Vi dro ut for aa spise, alle frivillige, paa Masai Cafe. Jeg spiste pizza, og det var SAA godt! Dro tildlig hjem, da. Var utrolig troott. Skjedd saa mye de siste dagene.

Saa var det dagen i dag. Jeg lovet Lea i gaar aa bli med henne til Ethiopian Airlines i dag tidlig for aa faa fikset en ny flight. Vi moottes halv ni, og var enda ikke ferdige halv tolv. Det tok en evighet! Og dama bak skranken var ikke akkurat den kjeppeste jeg har moott. Uansett, i mellomtiden/ventetiden, tok vi en kaffe og muffins. En time senere - en ool og snacks. Det var fint. Men baade jeg og Lea hater aa vente.

Vi er blitt swahili-tvillinger naar vi gaar i gatene. Vi kan akkurat samme mengde swahili og vet akkurat naar vi skal bruke de forskjellige ordene. Derfor, hver gang noen spoor oss om noe eller sier hei, svarer vi i kor paa swhili. Det er litt morsomt.

Saa, naa sitter jeg paa PA-kontoret og venter paa at Lea skal faa fikset turen sin. Hun drar om ikke saa lenge. Det kommer til aa bli utrolig trist. Kommer til aa savne henne masse. Arusha blir ikke helt det samme uten.

Jaja, det var det. Beklager det lange innlegget.

Jeg har det veldig fint, men begynner aa savne folk en del.

Her om dagen, paa vei til jobb, kom jeg til aa tenke: det er faa ting som er saa vakkert som aa se en by komme til live ved soloppgang. For det var, virkelig, vakkert.

Saa faar vi se hvor lang tid det tar foor jeg faar tak i et modem.

Richard og meg

Noen av gutta paa CHISWEA

Lille, stille Bryan

Vi spiser is utenfor shoprite

middag paa Masai Cafe

Lea og meg paa Mc Moody's

It's always Kili-time!

Jeg skal blogge igjen - naar jeg faar internett hjemme. Det kan bli i kveld. Det kan bli neste uke. Litt ettersom naar de faar inn modem igjen i butikken.

En rolig helg

Denne helgen er og blir nok alt for rolig. Jeg er ikke lenger vandt til aa sitte inne og gjoore ingenting. "Alle" andre er paa safari og har det gooy. Resten er i et bryllup. Heldigvis er skal Tim og Lykke til et hotell og kose seg ved bassenget. Og jeg skal joine - saa fort jeg er ferdig her.

Torsdag kveld var altfor gooy. Vi spiste middag, drakk ool, og sang karaoke (nei, jeg sang ikke, men de fleste andre gjorde det;) Og det var festlig.

Noe som ikke var festlig; jeg fant ut at jeg kommer til aa maatte jobbe alene paa barnehjemmet naar Lea drar 29. september. Det er ikke festlig fordi det er farlig aa vandre alene i nabolaget. For det andre er ikke barenhjemmet et sted aa jobbe alene som frivillig. Det er umulig aa planlegge aktiviteter, fordi du aldri vet om barna er til stede eller ikke. Det er umulig aa ha spontan engelsk-undervisinig, fordi du maa ha en voksen som kan snakke swahili til aa hjelpe deg. Og de ansatte - de er.. hva kan jeg si.. ikke til aa regne med. De kommer kanskje mellom kl 12-13 paa ettermiddagen. Noen ganger kommer de tidligere og plutselig saa er de borte igjen. Det ender som regel med at vi maa sitte aa vente paa de ansatte for aa faa tilgang til materiale og skolebooker. Og hvis jeg skal sitte alene nesten 6 timer hver dag, uten aa gjoore noe som helst, saa blir jeg gal. Jeg skal til kontoret paa tirsdag for aa hoore om det er umligheter for aa bytte - eller aa faa en annen frivillig til aa jobbe paa samme sted.

Men nok om det. I gaar tok jeg meg fri fra jobb og dra til Arusha hotell. Der laa jeg ved bassengkanten hele dagen og koste meg. I tillegg fikk jeg tatt meg en lang, varm dusj. Det var utrolig deilig.

Fun fact: all frukt og groonnsaker her nede smaker dobbelt saa godt som hjemme i Norge.

Saa, i dag er det ikke saa mye fornuftig aa gjoore. Det blir nok bassengkansen i dag igjen. Og det gjoor ikke noe.

Det faar vaere det.

Nadia, Lea og Chemo-Stine

Bule

Judith med afro

Jeg bikker under!

Jeg visste det var noe jeg hadde glemt;

Jeg bikker under! I dag kjoopte jeg sjokolade for foorste gang siden jeg kom hit. Og det var SAA godt!
I gaar kjoopte jeg balsam, saa.. Da var det gjort.

Jeg klarer ikke leve uten visse ting xD

Forresten: Hei tante Randi! Jeg vet du leser bloggen min! Du faar hilse alle hjemme! :D

Mat + saann oppdatering

Okey, saa, her er det som har skjedd de siste dagene..

Tirsdag: syk. Kjedeligste dagen i mitt liv. Okey, kanskje ikke, men den var kjedelig.

Onsdag: moote med Mr. Panga. Noe som gikk kjempebra. Vi fikk trumfet igjennom alle vaare forslag. Saa naa blir det tavle i klasserommet og HIV-tester til alle som vil ha. Og, det er forresten ikke lov til aa slaa barna. Saa naa er jeg glad. Etter jobb dro jeg og Lea til 'clock tower' (som forresten deler strekningen mellom Kairo - Cape town paa midten) for aa lete etter dvd'er. I det vi skulle inn i en butikk kom det tre rastafari-typer og tok tak i oss. Vi maatte nemlig ikke gaa inn i den butikken - for den var nemlig dyr. De hadde selvfoolgelig en bedre og billigere butikk. Jeg sverger - en dag kommer jeg til a slaa en av dem. Jeg er saa dritt lei rastafari-typene rundt taarnet. De skal alletid slege deg dritt, for alt for mye penger. Saa det ble ingen dvd paa meg.


Forresten, Petter, hvis du noen gang er paa leting etter ekstremt daarlige filmer, boor du komme ned hit.

Onsdag kveld vasket jeg litt klaer og proovde kjolene til mama. Faen, saa mange, fine kjoler hun har. Og noen av dem passer meg ogsaa! :D
Fun fact: Mama har Crash Bandicoot-ringetone! <3
Fun fact #2: Baade madrassen og puta jeg sover paa er laget av skumgummi. Hurra!

Men, naa vil jeg gjerne snakke litt om maten her nede.

Det er mye karbohydrater ute og gaar. Maten bestaar i hovedsak av mais, ris, poteter og boonner.
Ved siden av disse tingene: gulerot, groonn paprika og egg.

Ogsaa: jeg har nok faatt i meg mer sukker de siste to ukene enn jeg har faat i meg retsen av aaret som har gaatt.

Det er veldig lite variasjon, for aa si det slik.

Frokost: Loff med syltetooy. Te eller kaffe.

Lunsj paa jobb: maa jeg lage selv. Ender som regel opp med to skiver loff og en omelett.

Lunsj etter jobb: Loff. Te eller kaffe.

Middag: Ugali (maismel+vann), poteter, en eller annen type steamet urt og look. Innimellom serveres det kjoott i en form for tomatsaus. Det er god middag altsaa. Du bare blir litt lei.

Apropo lei: Barna paa barnehjemmet spiser kokt ris og roode booner, tre ganger om dagen, sju dager i uka. Try that one, Karina! (I og med at du har vanskeligheter med aa takke nei til utfordringer.)


Jeg er derfor glad jeg og de andre frivillige drar ut og spiser, hver torsdag, paa resturanter hvor de har alt annet enn afrikansk mat.

En ting jeg har lagt merke til; musikken de spiller her nede er bare laget/sunget av mennesker med svart hud/afrikanere. jeg har enda til overs aa hoore en sang som synges av en hvit person. For ookeblikket virker det som om Chris Brown, Rihanna, Sean Kingston, Sean Paul, Akon og Jay-Z er de store heltene. Jo!, forresten, de spilte en Eminem-sang her om dagen. Men den var med Rihanna. Ogsaa er Eminem saa godt som svart.

En annen morsom ting; 24, Lost, House og Prison Break er skikkelig HOT her nede. Du kan kjoope hele sesonger, episoder eller (til og med) blader. Det er ganske morsomt, fordi det er HOT  NEWS.

Jeg har sikkert glemt noe, men det faar saa bare vaere.

Fundraising = Fun!

Veien hjem i gaar var lang, men det gikk bra.

I dag har vi vaert med paa fundraising. Og det var skitgooy!

Foorst sa de at vi skulle dra klokken 11. Saa ble det utsatt til kl 12, saa barna fikk spist foorst. Klokken halv 3 dro vi. Da hadde alle barna faat paa seg like t-skjorter i signalgroonn farge. Ogsaa masjerte vi opp gaten. Vi hadde til og med vaart eget korps. Vi stanset all trafikk og fikk masse oppmerksomhet. Jeg hadde det dritgooy!

Det var litt som aa gaa paa tur med Aktivitetsskolen. Alle hadde like t-skjorter og en voksen skulle gaa foran og bak :D

Men, over til serioose saker; paa onsdag skal jeg og Lea ha et moote med Mr. Panga. Han eier barnehjemmet. Vi skal snakke med han om foolgende:

1. Om vi faar lov til aa henge opp en tavle i klasserommet (da de ikke har det fra foor av).
2. Om vi faar lov til aa ta med barna paa sykehus og teste dem for HIV. (de sier nemlig at ingen av barna har det - noe som praktisk talt er umulig, og testen er gratis, saa hvorfor ikke?)
3. Proove aa faa en slutt paa at de ansatte slaar barna. (jeg vet det er 'a long shot', men det er verdt et forsook. Da har jeg i hvert fall proovd).

 Enda en serioos ting: Leas vertsfamilie slaktet en geit paa fredag. Lea hoorte alt sammen, og trodde det var fordi deres eldste soonn var kommet hjem fra boarding school. Men neida, de slaktet geiten fordi de hadde omskjaert minstemann paa fire aar. Dette fikk Lea foorst vite etter festen, fordi vertsmor var redd for at hun ikke ville delta om hun visste aarskaen. Saa det er... gooy.

Jeg hadde forresten en lang samtale med vertsmor i gaar kveld om graviditet, foodsler, tradrisjoner rundt dette og oppvekst. Vi snakkes ogsaa mye om min mamma. Mamma, hvis du leser dette: du er en fantastisk mamma! Jeg savner deg.

Eirik, jeg savner deg ogsaa.
Og deg, Jesper.
Og Petter.
For ikke aa snakke om Karina.
Og gamleklassen.

Men jeg savner dere ikke saa mye at jeg vil hjem - helt enda (;

Karatekidz

Meg og Lea, ifoort fundraisinguniform

Bilder + Snake park

Ok, jeg orker ikke laste opp forskjellige bilder til de forskjellige innleggene, så jeg bare laster opp alle her.

I dag dro jeg og 4 andre frivillige til 'Snake park'. And it was AWESOME! Jeg fikk holde en slange, en krokodille og en skildpadde! :D Vel, skilpadden holdt jeg ikke. Men jeg fikk kose på den. Hey! Jeg har ÆØÅ her! (sitter på pc'en til Lykke.)

På vei til parken møtte jeg og Lea en kar fra Sør-afrika. And he goes like; if you ever want to come to Cape Town, just send me a mail. Han hadde tilfeldigvis en mor i Ålesund og ville veldig gjerne hjelpe oss med alt mulig rart om vi noen gang skulle til Sør-afrika. Woo! Han het forresten Russel Erling. :D

I går ettermiddag dro jeg til 'central market' med vertsmor og fikk kjøpt stoff. Hurra, nå blir det kjole på meg!

Jeg faar skrive mer senere, har litt dårlig tid. Det blir mørkt om noen timer og veien hjem er lang.

Endelig fremme ved fossen

Ut paa tur, aldri sur.

Telma og Lea skreller mais

OMG! :D

Jeg ble litt forelsket

Min flotte vertsfamilie

Vi maler! Takk for malingen, Eva! :D

Gooy aa kjoore dala-dala!

Vi lager alfabetet!

Jon, Lykke og meg. Vi har det gooy~

Do want!

Jeg er serioost foodt paa feil kontinent

Sorry mamma, men du burde flyttet til Tanzania foor jeg ble foodt. Jeg elsker kulturen, jeg elsker musikken, jeg elsker folket, jeg elsker spraaket, jeg elsker maten og jeg elsker samholdet.

Jeg jobber paa et barnehjem der barna har mistet foreldrene sine og bodd paa gata. Ok, noen har fremdeles foreldre, men de har ikke kontakt. det er 70 barn og kun to av dem er deprimerte og har relasjonsvansker. Det er ikke kultur her nede og grave seg ned. Barna er lykkelige og priser Gud for den nye sjansen de har faatt. De er laerevillige og ser lyst paa livet.

Folk er hjelpsomme og vennlige. Har kan du snakke med hvem du vil. Du er alltid velkommen, og aldri til bry. Serr, jeg elsker det.

Jeg elsker det, selv om jeg og Lea ble forfulgt av en stygg, svart mann i dag. Ja, stygg og svart. Jeg ble litt redd. vi fant en politimann og forklarte problemet. Mannen hevdet at han bare proovde aa hjelpe oss aa finne veien; selv om han aldri spurte oss om vi trengte hjelp. Men naa er det problemet ute av veien.

I morgen skal vi til 'snake park'. Woo! Ogsaa skal jeg faa lastet opp noen bilder! :D

Vi lager bokstaver

Vi maler utendoors

Kelvin, med det store smilet

Malarone up my ass!

Legene sier: ta Malarone, ikke Lariam. Lariam faar deg til aa hallusinere og gir deg mareritt. Malarone er mye bedre. Den har mindre bivirkinger.

My ass!

Jeg mister haaret og har mareritt hver natt. Serioost - jeg kommer hjem skallet. Vaer du sikker.

Natt til tirsdag droomte jeg at Vivian ble drept i Israel, mens hun proovde aa redde en annen venn. Droommen fortsatte med at jeg ble superdeprimert og at jeg maatte planlegge begravelsen selv, fordi ingen andre brydde seg. Under planleggingen gikk jeg igjennom alle minnene vi har sammen. Ja, jeg droomte om faktiske minner. Jeg krampegraat igjennom hele droommen. Jeg vaakner opp av lyden av at jeg griner - hooylytt. Puta er vaat. Det tar meg flere minutter aa finne ut at det bare var en droom. Alt fooltes saa ekte.
Jeg sovner igjen: denne gangen droommer jeg at Eirik door. Hvordan? Hjerteinfarkt. Jeg knuste tydeligvis hjertet hans. Jeg er like deprimert i denne droommen. Han doode i Tromsoo, saa jeg er noodt til aa ta fly opp for aa vaere med i begravelsen. Jeg faar se liket hans for aa si "hadet". Like etter vaakner jeg. Det tar meg ikke like lang tid aa finne ut at dette var enda en droom. Jeg sovner igjen og droommer at jeg er en karakter i pc-spillet 'Oblivion'. Saere saker.

Men nok om det. Jeg vil se et afrikans bryllup mens jeg er her nede.
Jeg kan forresten fortelle at afrikanske jordbaer smaker godt. En blanding at et surt bringebaer og et soott jordbaer.

Paa tirsdag holdt jeg paa aa bli paakjoort av en motorsykkel paa vei til jobb. Karen hadde null kontroll over sykkelen og var paa vei mot meg. heldigvis klarte han aa styre unna i siste liten. Jeg tuller ikke - jeg trodde jeg skulle doo i noen sekunder. Saann etter hendelsen. Sjokk.
Paa vei hjem saa vi en trafikkulykke. Saann etter hendelsen. To motorsykler hadde kjaesjet. Det var en god del blod paa bakken. Note to self: ikke bli paakjoort.

Fun fact: stoov er et like stort problem her som paa Roskilde naar det er varmt.

I gaar tok jeg og Lea en kald ool etter jobb. Jeg vil legge trykk paa kald, da det er veldig vanlig her aa faa servert varm ool. De fleste afrikanere foretrekker faktisk ollen sin varm. Uansett: det var SINNSYKT digg. Etter det tok jeg en dala-dala hjem, hvor jeg ble bestekompis med sjaafooren. Han kunne fortelle meg hvor mange ganger han hadde kjoort meg tidligere og hvorhan hadde plukket meg opp. Han lurte ogsaa paa hvor Lea var, da han hadde sett oss sammen tidligere paa dagen. Kinda creepy, men koselig ogsaa. Han virker som en koselig kar. Og jeg kan banne paa at jeg ser han igjen.

Btw, jusen her nede har en holdbarhetsdato paa et aar. Er ikke det litt...lenge?

Vil du ha postkort/brev er du noodt til aa sende meg addressen din. For jeg har ingen adresser med meg.

Jeg er veldig glad for at jeg er plassert hos den verstfamilien jeg er hos naa, av ulike grunner. Det er en veldig koselig familie, men viktigst av alt: Jeg lever i et standar afrikans middelklassehjem. Vi ha et hull i bakken, hvor jeg gaar paa do. Jeg har ingen varmdusj, kun kaldt vann i bootter jeg maa helle over meg selv. Jeg bor alene, uten andre frivillige. Det finnes ingen speil i huset. Jeg maa vaske alle klaerne mine selv. Andre frivilige har varmdusj, et vestlig toalett, speil, andre frivillige aa vaere med og faar vasket klaerne sine av en eller annen 'house maid'. That's easy mode. Min vertsfar fortalte meg at jeg ogsaa er den foorste frivillige som hjelper til i huset. Saa jeg er litt stolt av meg selv: doing everything african-style! :D

Jeg har ikke brukt sminke paa nesten to uker og jeg ser meg selv kun i speilet naar jeg er paa offentlig toaletter. For aa si det saan: jeg ser ikke akkurat fresh ut.

Min nye lillesooster Judith, paa 4 aar, minner meg forresten utrolig mye om min ekte lillesooster Line, da hun var paa samme alder. Judith kan ha den samme maten i munnen i felre minutter. Hun husker rett og slett ikke aa tygge. Hun sitter ved bordet og stirrer ut i luften. Vi maa hele tiden minne henne paa a tygge foor hun svelger. Virkelig, hun bruker fort en til en og en halv time paa aa spise middag.

Skriver mer om vertsfamilien senere. Og om maten. Og om musikken.
Naa skal vi snart stikke ut aa spise med de andre frivillige. Det blir gooy!

Ps, jeg oorker ikke lese igjennom, saa dere faar ha meg unnskyldt alle skrivefeil.

Rasisme

Jeg skal ikke skrive et langt innlegg, nei.

Det er bare veldig rart hvordan ting fungerer her nede. Jeg, eller hvem som helst med hvit hud, kan ikke gaa ned en gate uten aa hoore folk skrike "mzungu, mzungu!", noe som betyr "hviting, hviting!" Og vi smiler hooffelig tilbake.

Vi vet alle hva som hadde skjedd om vi gikk rundt i gatene og ropte "svarting, svarting!"

En uke og der gikk den planen i dass.

Fredag kveld tok vertsforeldrene mine meg med paa tur, sammen med mine to smaa soostre. Vi dra til en lekeplass litt oppe i aasen. De bestilte diverse fingersnacks og drikke. "Hva skal du ha?", spoor vertsfar. Jeg svarer: Cola. Han spoor: har du ikke lyst paa en ool? Jeg svarer: Ellers takk. Jeg lovet meg selv aa ikke drikke alkohol paa denne turen. Han svarer: Ja, men det var i Norge, naa er du her. Du er velkommen til aa drikke ool med oss. Ogsaa bestilte han en ool til meg. Og foor jeg var ferdig med den foorste oollen, saa bestiller han enda en. Saa der gikkden planen i dass.

I gaar var vi paa tur til napana-waterfall. Napana betyr 'liten' paa masaii-spraaket. Den var liten, men jaeskla hooy. Vi maatte "bare" gaa to mil til sammen. 4 km av disse to milene var opp og ned en elv. Dette ble en tur jeg aldri kommer til aa glemme. Serioost. Jeg har har vaert i jungel mange ganger tidligere, men langt fra den jungelen jeg mootte paa i gaar. It was insane! Gjenngrodd, ulent terreng. Ned et krater, kave seg gjennom busker og trestokker og steiner oppover elven. Se paa fossen. For saa aa kave seg tilbake og opp kraterveggen igjen. Jeg trodde aldri den lusne lunsjen jeg hadde med meg kom til aa smake saa godt.
Vi avsluttet greia med en deilig kopp kaffe.


Etter at jeg kom hjem fra turen i gaar vasket jeg tooy. Min fire aar gamle sooster hjalp til. Jeg vet det er tungt aa vaske tooy, men.. Jeg trodde jeg kom til aa miste armene naar jeg var ferdig. Det er heldigvis en uke til neste gang jeg maa vaske klaer igjen.

Mens jeg vasket klaer, kom mor og far ut med en hoone. "Ehm, er det middag?", spoor jeg. Og ja, det var det. Vertsfar ville ikke at jeg skulle se paa da han hadde erfaring med at folk som regel kastet opp foorste gang - saa jeg lot vaere. Men, lyden - den hoorte jeg. I tillegg luktet det varmt blod fra kjookenet en god time etterpaa ogsaa.

Jeg har fremdeles ikke funnet ut om jeg kommer til aa gaa opp eller ned i vekt. (har jeg skrevet dette tidligere?) Jeg spiser to skiver med soot loff til frokost. Diverse mat til lunsj - aldri nok til at jeg blir mett. Naar jeg kommer hjem faar jeg som regel noe aa spise og middagen.. Middagen.. den er stor! Og middagen, den blir servart mellom klokken 8-9. Etter middag er jeg saa troott at jeg gaar rett til sengs.

Jeg sover fra  9-7 nesten hver dag. Det tilsvarer 8-6, norsk tid. Insane!

Saann ellers: Det er velg her om en maaneds tid. Alt tilsier at det skal gaa rolig for seg.

Planer for oppholdet:

1. Bestige Kilimanjaro
2. Laere aa baere ting paa hodet
3. Vaere publikum under en Rwanda-rettsak (ja, det er mulig)

Jeg vil ogsaa legge til at jeg er blitt en proff dala-dala-passasjer. Jeg liker aa kjoore dala-dala. Det har sin egen sjarm.

En uke er gaatt, og jeg storkoser meg!

Noen mindre fornooyde fjes, da vi skjoonner at det er enda et stykke aa gaa.

Judith er kul

Du vet det er noe galt naar..

avfooringen din har samme konsistens som urinen.

Men det var paa onsdag. Naa har jeg det fint igjen. Oirsdag var dagen hvor vi skulle hooste mais. Det tok 5 timer aa gaa dit. Ok, jeg overdriver. Det tok halvannen time. men det er langt nok i varmen. Spesielt naar du ikke tok med vann. Saa, vi gikk i halvannen time. Jeg hoostet mais med barna en halv time, foor jeg merket at "Shiiiiit, jeg MAA paa do. NAA!" Og hvor gaar du paa do, naa du er ute i ingenmansland, ute i en maisaaker? Heldigvis hadde de et "toalett". Der drait jeg to ganger, foor jeg fant ut at jeg maatte komme meg hjem igjen. Fikk to av barna til aa foolge oss (meg og Lea) tilbake. Kom hjem, sov i tre timer og var egentlig helt fin igjen.

Torsdag var jeg tilbake paa jobb. Dagen ble brukt til aa skrelle maiskolber. Altsaa: pelle av alle maiskornene. Og jeg kan fortelle deg - det er hardt arbeid, som med tiden faar fingrene dine til aa hyle. Jeg var tomatrood paa begge tommelene etter noen timer. Klokken tre dro vi for aa rekke et moote paa kontoret. Vi skulle ha Work Shop om kultur klokken fire. Jeg maa innroomme jeg ble litt skuffet. Mootet varte i halvannen time og ble holdt av en soot afrikansk dame. Kultur snakket vi ikke saa masse om. Det var mer snakk om ereksjoner, orgasmer, flerkoneri og slike ting. Hun avsluttet mootet med a snakke om kjoonnslemlesting av kvinner, med gode illustrasjoner og alt. En jente svimte av - jeg klandrer henne ikke.

Etterpaa dro alle frivillige ut og spiste middag paa en japans resturant. Hvorfor jaspans, spoor du? Fordi du blir dritt lei afrikansk mat etter et par uker. Jeg ble overrasket hvor mange vi var. Naermere 40 stykker. Det var koselig. Tok taxi hjem. Noe som var litt skummelt. Men ogsaa noe som gikk helt fint.

I dag ble jeg vekket klokken fire om morgenen. Hvordan? Boonnerop. Det er ramadan.
Jeg vet ikke hvordan tilstandene er hjemme i Norge, men her - her tar det av. Det er offentlig helligdag, mokeene er fulle, alle pynter seg og skal ha tak i en hel ku hver til middag.
Uansett, jeg og Lea laget og hengt opp alfabetet paa barnahjemmet. Det var skikkelig gooy aa se barna bruke sakser. Noen av dem hadde aldri brukt en foor. Og alfabetet ble skikkelig fint. Etterpaa malte vi noen fine tegninger som vi hengte opp. Naa ser klasserommet/spisesalen mye mer koselig ut.

Jeg fooler meg hjemme her allerede. Afrikanere er saa easy going.

Paa loordag skal flere av de frivillige, meg ink., dra pa en utflukt. Vi skal til something-something-waterfall.
Paa soondag skal barna pa CHISWEA (barnehjemmet) spille en fotballkamp mot et annet barnehjem. Skal proove aa se den (i stedet for aa gaa i kirken).

Paa Shang Hai med resten av gjengen

Det faar vaere det. Jeg har det fint ^^

Jeg kan fortelle deg at haner ikke bare galer ved soloppgang...

..de galer hele natten. Og den bor en rett utenfor rommet mitt.

Men, over til serioose saker: jeg har det fantastisk bra.
Turen ned hit var lang og slitsom, men det er glemt naa. Tok flyet ned med Jon Adrian, en annen frivillig. Det var koselig aa ha selskap.

Fun fact #1: Jeg og Jon er de foosrte norske frivillige som har vaert i Arusha;
Fun fact #2: Ingen frivillige har noen gang faatt malaria i Arusha!
Fun fact #3: jeg har allerede klarty aa faa virus paa minnekortet til kamera, jeg jeg faar ikke tatt flere bilder. Heldigvis klarte jeg aa redde bildene jeg tok paa vei ned hit og foorste dagen.

Vertsfamilien er superhyggelig. Jeg har ikke moott vertsfar enda, men han kommer hjem fra safari i kveld. De to dootrene er noe for seg selv. De er dritglad for aa ha meg her. De flyr rundt og roper "Sister! Sister!". De skal alltid vise meg ting osv. I gaar satt jeg vakt i apoteket vertsmor driver. Det var litt saert. Balonger er tydeligvis ganske populaert - aa tygge paa.

I gaar fikk vi et introduksjonskurs og i dag har vaert foorste dagen paa jobb.
Barnehjemmet jeg jobber paa er noe for seg selv. Det er et sted gatebarn kommer for aa bo permanent.
Lederene gaar rundt i gatene og snakker med banre paa gata. Maalet er egentlig aa faa de hjem til sitt egentlige hjem, men om det er umulig faar de tilbud om aa bo paa barnehjemmet.

Barna er eldre enn jeg trodde de skulle vaere. Alderen er fra 9 til 23. Og alle har sine historier. Mange av disse barna har mistet foreldrene sine. Mange av dem har sniffet lim eller proovd andre rusmidler.

De er overraskende interessert i aa bli kjent med deg. De kommer og spoor og graver om alt mulig. Det beste av alt er at de er ekstremt laerevillige. I dag laerte jeg en 16 aar gammel gutt at "the sky is blue". Han kunne ikke navnet paa de forskjellige fargene. Insane! Samtidig fooler jeg da at jeg faktisk er til hjelp.

Det blir lite med bilder fremover, tror jeg.
Vet ikke hvor ofte jeg faar blogget, men skal proove saa ofte jeg kan.

Troott i Etiopia

Paa vei til flyet

Jon og Stine paa tur

What?!

Mine to nye soostre

Her bor jeg

Sabrina og Stine planter virus paa kamera

Unna vei, her kommer jeg!

Nå drar jeg til flyplassen om 40 minutter. Jesper, Eirik, Line og mamma skal bli med meg. Det er koselig. Om 26 timer og 30 minutter så er jeg fremme!


Jeg kommer til å savne alle så hardt.

Serengetiparken, juli 2009