Halloween, valg og Kili-tur i morgen!

Alt skal liksom skje paa en og samme dag. Det er valg, det er Halloween og det er siste dagen min foor turen til, omg, Kilimanjaro. Jeg tror ikke det er gaatt opp for meg hva jeg har meldt med paa. Jeg proover aa ikke ha for mange forventninger. Jeg forventer det verste og haaper paa det beste. Alle er saa positive; 'Ah, du kommer til aa klare deg fint'. Og jeg regner med det. Men jeg regner ogsaa med at jeg kommer til aa faa hooydesyke. Jeg kommer til aa faa hodepine, kvalme, neseblod og hevelser her og der. Det er helt normalt, sier de. Det skal visst vaere ganske likt med fyllesyke. Trikset er aa drikke nok vann. Ogsaa tar jeg piller mot hooydesyke. Jeg er forberedt paa kulde. Jeg er forberedt paa tynn luft. Saa godt som man kan vaere forberedt. Pust dypt, Stine, pust dypt.

Halloween - jeg kan ikke si jeg har lagt saa mye merke til det. Jeg tror ikke folk her nede vet at det er Halloween. Og det er greit. Jeg kan ikke si jeg savner Halloween-maset.

Ogsaa var det valget da. I dag er det valg i Tanzania. Jeg gleder meg til det er over. Jeg gleder meg til de store paradene med ooredoovende musikk er over. Det har vaert mye mas om dette valget. De sier det skal gaa rolig for seg. Og det har gaatt rolig for seg, hittil.

Jeg kan ikke si at det er et rettferdig valg. Partiet som styrer Tanzania naa har styrt landet i over 50 aar. De har alle pengene. De kan kjoore paa med store kampanjer og bestikke folk til aa stemme paa dem. De andre paritene - de har ikke penger nok til aa holde kampanjer. Tv-kanalene er eid av staten, saa det er kun promotering av partiet som allerede sitter ved makten. Saa rettferdig? I don't think so?

De fleste afrikanerne jeg har snakket med oonsker forandring, men det skal mye til foor det skjer. Det blir spennede aa faa resultatet - neste uke, naar jeg kommer hjem fra Kili. De kommer nemlig til aa bruke et par dager paa aa telle opp stemmene, saa jeg er ikke hjemme naar resultatet er klart.

En annen rar, forundelig ting med valget her nede er hvordan de forteller hvem som har stemt og hvem som enda ikke har stemt. Mama og Baba kom hjem med lillefingeren dyppet i blekk/henna. Har du en moorkebrun lillefinger han du stemt. Kult.

Jeg kunne sikkert snakket om valget i en halvtime til, eller mer. Men, det er kanskje ikke like interessant.

Uansett, dette blir siste blogginnlegget paa en uke. Saa ikke bli redd om dere ikke faar kontakt med meg; jeg klatrer afrikas hooyeste fjell, god damn it! Og jeg gleder meg. Og jeg gruer meg.

La meg forresten fortelle om gaarsdagen: Jeg handlet piller og varme klaer og snacks til turen. Jeg handlet votter og lue. Jeg spiste chapati til lunsj. Jeg solte meg i to timer og svoomte 600 meter med Sofie og Marleen. Jeg hadde en fin dag.

I dag har jeg ikke gjort stort, med vilje. Jeg vil vaere opplagt til i morgen. Jeg har vasket klaer, that's it. Jeg burde ha tatt en tur i de nye (brukte) skoene jeg skal gaa i, men den gang ei. Naa er det for sent. Jeg vet jeg kommer til aa angre. Og jeg vet det gir Eirik en sjangse til aa si: I told you so! Men Eirik sier ikke slike ting. Eirik sier: ikke bli sint. Det er et godt tips. Han kjenner meg saapass at han vet jeg kommer til aa bli sint paa vei opp fjellveggen. Jeg kommer til aa bli sliten, og sint. Jeg skal proove aa ikke bli sint, og om jeg blir det skal jeg proove aa la vaere aa la det gaa ut over andre.

Vaer saa snill aa send meg masse gode tanker denne uka. Jeg kommer til aa tenke masse paa dere.
Line: jeg tar med meg kjedet jeg fikk av deg, saa vet du det.

Jeg vet, som alltid at jeg har glemt masse av det jeg egentlig ville fortelle om. Men det faar bare vaere.

Kili - her kommer jeg, unna vei!

Judith fikk laane kamera. Hun klarte nesten ikke holde det opp :3

Uklart eller ikke, jeg liker dette bildet

Jeg er glad i dere alle, om jeg styrker med <3

Klar for Kilimanjaro

Denne hadde jeg til middag i gaar. Den kommer ikke til aa vekke meg opp midt paa natten igjen. Den smakte ikke spesielt godt.

Ellers har jeg gjort meg klar for Kilimanjaro i dag. Dro innom Soko (safariselskapet vi reiser med) og fikk alt utstyret jeg trenger til turen. Tilpasset klaer og sko og mer til. Den blaa finlandshetta var vel det kuleste jeg fikk med meg. Jeg kjenner jeg begynner aa bli skikkelig pissnervoos. To dager fri, saa begynner jeg turen. Turen som skal ta meg naermere 6000 meter over halvet. Opp i himmelen. Gud, hva skal jeg gjoore?!

Ellers har dagen bestaatt av lunsj med Terry og Marleen. Det var fisefint og jeg laerte masse om steroider. Etter det dro jeg og Marleen videre og besookte Arusha primary school, hvor jeg mootte Glory igjen (damen jeg traff paa dalla'en). Hun viste oss rundt, og tror du ikke de hadde en grisestor skildpadde midt i skolegaarden. Den har vaert der siden 1930-tallet. Og den var like stor da, som naa. Det vil si at den er godt over 100 aar. Gamle skoleelever kommer tilbake til skolen etter mange aar for aa hilse paa den. Skolen var kjempestor. 700 elever. Mange av dem bor paa skolen. De kommer fra hele landet, Zanzibar inkludert. Da omvisningen var ferdig inviterte Glory oss hjem til seg. Vi maatte dessverre takke nei, da vi skulle plukke opp Kili-utstyret. Men, vi kommer definitivt til aa besooke henne. Hun bor tross alt tre minutter unna meg.

Jobb i dag var ikke altfor interessant. Vi skrev ut ganske mange passienter, og jeg laerte mye om CD4-tester. CD4-nivaaet i kroppen forteller deg hvor utviklet HIV-viruset er i kroppen paa pasienten. De fleste testresultatene i dag var daarlig nytt. Det gikk opp for meg at de fleste passientene med TB, YF, og hjernehinnebetennelse ogsaa har HIV. Godt utviklet HIV. Det burde vaert krystallklart, men.. neida. Jeg har vaert saa opptatt av aa laere om de forskjellige sykdommene at HIV ikke har vaert inne i bildet. Problemet er, fortalte Terry, at naar de naa gir passientene HIV-medisiner vil immunsystemet kickstarte og gjoore passienten daarligere, fordi kroppen begynner aa kjempe i mot den andre sykdommen (TB, YF, ect.) Noen kommer ikke til aa komme igjennom det. Thug life.

For aa snakke om noe mer koselig; jeg spiste kake i dag. Gulerotkake. Jeg var i himmelen.

Hardt arbeid, tre timers ferie og bilder

Saa, naa som jeg har internett kan jeg blogge hver dag. Grooss. Det er rart og litt mindre arbeid.

I dag kjoorte jeg motorsykkel til jobb. Nei, jeg kjoorte ikke. Men, jeg satt paa! Og det var dritkult. Jeg foolte meg badass, hele veien til jobb. Vind i haaret. Det var deilig. Alt jeg manglet var en kopp kaffe, saa hadde morran vaert perfekt.

Motorsykkeltaxi'er, ogsaa kjent som 'piki piki', er nesten like normalt som vanlige taxi'er i Arusha. De er billigere enn vanlige taxi'er, men dyrere enn dala dala. Jeg har ikke turt aa ta en, helt til i dag tidlig, fordi de kjoorer dritfort og er ofte utsatt for ulykker. Jeg fortalte sjaafooren at det var min foorste tur og at han maatte kjoore forsiktig. Og det gjorde han. Pole pole, som alt annet her. Det gikk sakte nok til at jeg foolte meg trygg, men fort nok til at det var spennende. Wee. Eirik, om du noen gang tar motorsykkellappen, maa vi gifte oss.

Jobb i dag var ok. Ikke noe spesielt spennede som skjedde. Gikk runden igjen; en del av passientene begynner aa bli bedre. Den 90 aar gamle mannen, som ikke ville ta medisinene sine i gaar, lever fortsatt. Soonnen sniker i han medisin ved aa knuse pillene i vannet mannen drikker. Det er litt urettferdig og litt fint. Jeg klarer ikke bestemme meg.

Terence holdt en forelesning om graviditet, foodsler og komplikasjoner disse kan medfoore. Det var spennende og laererikt. Jeg er glad Terence er paa St. Elizabeth. Uten han, hadde vi vaert 'lost'.

Dro fra jobb halv ett og mootte Marleen paa Shoprite. Derfra dro vi til Arusha Hotel for aa kose oss ved bassengkanten. Og det var herlig. Sol og kaldt vann i bassenget. En varm dusj. Jeg hadde ferie i 3 timer. En pause fra stoov og svette. En pause fra kalde bootte-dusjer og hull-i-bakken-toalett. Sweet!

Og naa er jeg hjemme. I kveld skal jeg slappe av og loke paa nettet. Det skal bli godt.

Her kommer noen etterlengtet bilder;

iPhonebilde Baba tok, da jeg drakk min foorste ool i September

Meg og Marleen (og Johanna i hjoornet)

Hva gjoor jeg? Jeg drikker vin

Fredag kveld - foor vi sovnet som stein

Gooy med batong!

Judith paa do

Johanna og Signe, chapatipartygirls!

Meg og Julia; i gaar kveld, paa Masai cafe

Dagens ferie

Ukas hooydepunkt; Iskaffe og sjokoladecroissant!

Chapatiparty - Nei, egentlig ikke.

Jeg er utslitt, men jeg klarer ikke la vaere aa ta en titt innom nettet. Jeg har nett. Ordentlig nett. Som varer i mer enn ti minutter. Yey!

Det har vaert en lang, men fantastisk dag.

I dag var jeg den eneste frivillige paa sykehuset. Var paa jobb 08:30, deltok paa en forelessning om diabetes, og gikk runden med Terence. En del nye pasienter i dag. En del spennende saker. Det er mange pasienter med gulfeber, tuberkulose, HIV, hjernehinnebetennesle og lungebetennelse. En dame, som jeg trodde var gravid, hadde oppsamling av vaeske i magen. Aa ta paa magen hennes fooltes som aa ta paa en vannballong. En mann med en betennelse i kjeveomraadet hadde en massiv hevelse paa den ene siden av ansiktet. Han saa serioost skummel ut. Hjernehinnebetennelse-pasientene er ogsaa skumle. De er noen ganger aggressive. Noen ganger nekter de aa snakke med deg. Du vet aldri hva slags humoor de er i. Terry (Terence) fortalte meg at en del av dem kom til aa faa kroniske skader paa hjernen. Noen kommer til aa miste hoorselen. Noen kommer til aa miste taleevnen. Noen kommer til aa lide av hukommelsestap. En del unge jenter kommer inn, klager om diverse smerter her og der; de legger seg inn, uten virkelige fyskiske problemer, kun for aa faa et par dagers hvile og litt omsorg.

Det som gikk mest inn paa meg i dag var en 90 aar gammel masai-mann som har gitt opp haapet paa aa bli frisk. Han har diabetes og er tidligere tuberkulosepasient. Han la seg selv inn for et par dager siden. I gaar nektet han aa ta mer medisiner. Han sier selv at han har gitt opp haapet og vil vaere paa sykehuset til han door. Legen proovde aa tvinge i han medisiner, men det var null sjangs. Mannen blaanektet mer medisiner.

..og jeg klandrer han ikke. Han er 90 aar. Det er ganske gammelt, naar du er foodt i Tanzania. Han kommer fra ngorogoro. 300 km fra sykehuset. Han kommer aldri til aa dra tilbake dit. Han har 5 koner. Han har levd livet. Han har forresten den dypeste stemmen jeg noen gang har hoort, og adamseplet hans er paa stoorelse med et eple. Jeg liker han. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje var det fordi han smilte gjennom hele legebesooket. Selv da legen proovde aa tvinge i han medisin. Han virket mett paa livet. Han virket fornooyd. Men det blir trist aa finne sengen han tom en dag. Og det kommer til aa skje, om ikke lenge.

En annen ting jeg gjorde paa sykehuset i dag var aa besooke kvinnen, Happy, som foodte dagen foor. Jeg fikk hilse paa babyen igjen og det var utrolig koselig. Jenta var endelig blitt lysebrun - ikke lenger blaa/lilla.

Etter jobb dro jeg og spiste lunsj med Kilimanjaro-gjengen. Ogsaa brukte jeg 1,5 millioner shilling til aa betale turen dit. 1,5 millioner. Det hoorest mye ut. Men det tilsavere rundt 6000 kr.

Etter det vandrer jeg Arusha rundt. Fra klokken 2 til klokken 5 vandret jeg. Det er godt aa "trene" litt foor turen til Kili. Klokken 6 satt jeg rundt et bord med Signe, Johanna, Johanna, Julia, Sofie og Marleen paa Masai Cafe. Der spiste vi pizza med resten av de frivillige. Det var en koselig aften, men som sagt, jeg er utslitt. Peicillinen gjoor meg utrolig sliten.

Det er saa mye mer jeg burde skrevet, men jeg orker ikke. I morgen har jeg tid til aa laste opp bilder ogsaa. Hurra!

Happy, meg og den nyfoodte.

Paint!

Jeg laerer Jacike aa tegne i Paint - det er ganske koselig :3

Oh my god!

Det har skjedd en del stilige ting i dag:

Jeg har sett min foorste foodsel ! OMG! Det var awesome og fantastisk. Det var ogsaa greit aa se de sy henne sammen. Det som ikke var kult var aa se de sette lokal bedoovelse. Naala var stor og ville ikke penetrere kjoonnsleppene hennes, saa sykepleieren maatte bruke ganske mye makt foor sprooyta gikk inn. Au.

Men, herregud, en liten jente kom ut av den damen. Jenta veide 3 kg og var lilla i huden. Masse gris. Blod og vann og baesj og diverse andre ting. Morkaka er forresten GRISESTOR! I forhold til det jeg trodde.

Jeg elsker jobben. Bare etter en dag. Det jobber en lege fra USA der, som hjelper oss en hel del. Han tar oss med paa runder og forklarer om de forskjellige sykdommene. I dag hadde han til og med en forelesning, for meg og Hanna, om lungebetennelse og tuberkolose. Det var rimelig fett.

En av pasientene paa sykehuset var soosteren til Mama, saa Mama fant ut at hun kunne besooke oss begge i loopet av dagen. Kniz <3

Noe som ogsaa er ganske kult: Vi har utsatt turen til Kilimanjaro til neste mandag, saa da har jeg to ekstra dager aa bli frisk paa. Woo!

Det var alt jeg rakk foor nettet ryker. Tudelu!

Med tanke paa Mama og Mamma..

Okey, som dere alle vet er det dritkjedelig aa vaere syk. Jeg har tilbringt de to siste dagene i sanga, uten aa gjoore noe spesielt. Jo, i dag har jeg vasket klaer. Noe som sugde. For jeg er sliten og troott. Og aa ligge i senga hele dagen gjoor det ikke noe bedre.

Den gode nyheten er at i morgen skal jeg begynne aa jobbe paa sykehus. Jeg gleder meg enormt, men bihulebetennelsen har lagt en demper paa det hele. Haaper jeg klarer aa komme meg igjennom morgendagen uten aa vaere helt utslitt. Vi faar se.

Paa hjemmefronten skjer det ting som ikke er saa kult. Baba og Mama krangler saa hatten flyr og jeg skjoonner i grunnen ingenting. Baba spurte om han kunne laane telefonen min, for aa ringe etter sin telefon. Han anklaget Mama for aa ha stjaalet den og kastet den i do, noe Mama nekter for. Jeg tror henne - for hun har ingen grunn til aa gjoore det, annet enn aa gjoore mannen mer sint. Telefonen hans var skrudd av, saa han knabbet telefonen hennes og knaste den i bakken. Gooy!

Mama var paa vei ut da dette skjedde. Hun skulle besooke en venninne som akkurat hadde fodt en liten jente. Baba nektet henne aa dra paa besook og forklarte henne pent og pyntelig at om hun forlot huset skulle hun faa bank. Dermed ble vi sittende i stua og vente paa middagstid.

Senere fikk vi besook av en fetter av Mama, noe som lettet stemningen et par hakk. Vi drakk brus og saa paa film og pratet politikk. Det var fint. Baba hadde lagt seg og ungene fikk vaere oppe sent.

Dette var i gaar kveld. I dag var situasjonen forverret da jeg sto opp.

Jeg snakket med Mama mens jeg vasket klaer og hun fortalte meg at hun hadde vaert paa politistasjonen tidligere denne morgenen. Hvorfor? Fordi vertsfar hadde funnet ut at han skulle slipe den store masjeten sin og ture Mama litt. Lille Jackie, stakkar, klarte aa smugle den store kniven inn paa rommet sitt mens Baba var opptatt med noe annet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er aa vaere henne akkurat naa.

Etter alt dette og mye om og men har jeg bestemt meg for aa snakke med personalet i PA. De er klar over at ekteparet har problemer, men naa er jo alt snudd paa hodet. Det blir vanskelig aa forlate familien, om det kommer til det. Jeg vet det ikke er mitt problem. Jeg vet det ikke er min oppgave aa loose dette. Men jeg vet Mama kommer til aa bli skuffet. Jeg vet hun kommer til aa bli lei seg. Jeg vet hun kommer til a klandre seg selv, om jeg flytter. Uansett, jeg skal snakke med Jason i morgen. Soorge for at familien ikke faa flere frivillige etter meg. Det er trist, for jeg vet de trenger pengene, men de er ikke en familie hvor frivillige boor bo.

Midt oppi alt dette tenker jeg paa min egen mor. Jeg vet hun ikke hadde det spesielt lett aarene foor hun skilte seg fra pappa. Jeg ser den samme fortivlelsen i Mama. Hun har saa lyst til aa forlate mann og hus, men hun kan ikke. Hun har ikke penger. Hun kan ikke forsoorge to barn alene. Om hun bestemmer seg for en skillsmisse vil hun miste alt. Og hun har betalt halvparten av det de eier. Jeg foreslo en advokat. Hun fortalte meg at om hun gikk til en advokat ville mannen blande seg inn, betale advokaten en del penger og han ville vinne hele saken uansett. Hele systemet er korrupt, og han har pengene. Thug life.

Selv om det ikke er noe morsomt aa se dette skje, rett foran ooynene paa meg, har jeg naa erfart paa naert hand, hvor tooft det er aa vaere kvinne i Tanzania. Folk prater stoott og stadig om kvinneundertrykkelse. Men jeg kommer fra et land hvor dette er et minimalt, om ikkeeksisterende, problem. Naa har det gaatt opp for meg. Jeg har foolt det. Og jeg fooler med hver kvinne - som hver dag maa kjempe, bite i sure eplet og underkaste seg mannen.

Det var ikke meningen aa bli saa personlig. Men dette er virkeligheten jeg lever i, akkurat naa.

Mamma, jeg tenker paa deg hver dag. Og jeg er saa stolt av deg at jeg nesten begynner aa grine.



Jeg har gitt opp internett. I morgen skal jeg proove aa faa tilbake pengene mine. Saa, om det ikke dukker opp flere bilder - ikke bli skuffet. Dere faar se bildene paa facebook uansett naar jeg kommer hjem.

Bihulebetennelse og en poolse til frokost

Jeg har egentlig ikke krefter til aa skrive, men jeg skal gjoore det like vel. For deres skyld.

Det begynner aa bli en stund siden jeg har blogget. Det skyldes litt fordi jeg har vaert superopptatt, men ogsaa fordi jeg ikke har hatt internett. Saa, jeg strarter med onsdag og jobber meg igjennom uken.


Onsdag: Fri fra jobb. Jeg sto opp tidlig og mootte Camilla og Kristina paa Cultural Heritage Center, hvor vi saa paa dritmye fin kunst. Statuer og malerier og alt mulig rart. De hadde ogsaa shitmye diamanter og smykker paa utstilling. Jaevla fint sted. Jaevla dyr kaffe. Etter det dro vi tilbake til Shoprite og spiste lunsj paa 'Stiggbucks'. Starbucks, hoorer jeg du sier. Nei, Stiggbucks. Nam nam - god mat. Detter lunjs forlot jeg de andre og dro til Arusha Hotel for aa ta en etterlengtet varm dusj. Faen, saa deilig. Jeg ble i saa godt humoor at jeg like gjerne dro pa 'Africafe' og kjopte meg en kopp med 'Hot Lemon honey and ginger tea' for min saare hals. Der ble jeg sittende i en time for meg selv mens jeg leste i min fantastiske, fine bok. Det er godt aa ha litt alenetid ogsaa. Etter det skjedde det ikke saa mye mer spennende, annet enn at Judith fant ut at hun ikke orket aa gaa paa do og tisset midt paa gulvet i stua.

Torsdag: Fri fra jobb. Jeg sov til klokken 10. DIGG! Surret rundt hjemme, lagde meg en god frokost og leste litt bok. Klokken to dro jeg til kontoret for aa delta paa enda en medical-workshop. Denne gangen laerte vi aa sy, maale blodtrykk og sette vaksiner. Aa sy var jaeskla vanskelig, jeg hadde store problemer med aa maale blodtrykk og jeg satt flere vaksiner paa min kjaere pasient, Appelsinen. Jeg hadde det gooy. I tillegg tok jeg muligheten og tok en malariatest paa meg selv. Den var negativ, saa det er jo positivt.
Etter det dro alle de frivillige til 'Sebastians family' (en vertsfamilie) hvor vi hadde grillfest. Det var vel en av de beste sammenkomstene jeg har hatt. Snakket med mange forskjellige mennesker, gutta spilte gitar, maten var god og paa toppen av det hele var jeg en av ti som vant en tur til foten av Mt. Meru, hvor vi kan dra til et fossefall. Hvordan? Jeg og ni andre jenter var de som holdt ut lengst da Mama Sebastian hadde afrikans-dansekonkurranse. Det var ikke saa vanskelig aa 'holde ut', men folk datt fra etterhvert fordi de ble flaue. Jeg hadde det utrolig morsomt. Vi danset i ring og fikk beskjed om aa riste paa alt vi hadde. Fun! Paa vei hjem rotet taxisjaafooren seg bort, saa jeg var ikke hjemme foor halv 11. Ok, halv 11 er kanskje ikke sent for deg, men det er sent for meg. Her nede i hvert fall.

En annen ting: Jeg fikk litt proteinpulvet av Jon, saa naa kan haaret mitt vaer saa god aa holde seg paa plass!

Fredag: Det er her morroa starter. Fri fra jobb. Sov til klokken 8. Hvorfor ikke lenger? Fordi fittekroppen min bestemte seg for aa ikke kjempe imot alle bakteriene i halsen min, saa jeg laa og hostet hele natten. Jeg har hostet i to uker, men det er de siste dagene jeg har blitt verre. Jeg hoster opp gult slim og koser meg med det. Uansett, trott som faen, sto jeg opp, spiste frokost og gikk tilbake i seng. Sov en time. Dro til 'Africafe' igjen for aa spandere enda en kopp herlig te paa den saare halsen min. Derfra begynte festen. Jeg mootte Johanna og Signe (to jenter jeg ble kjent med paa torsdag kveld) paa Shoprite klokken 3. Kjoopte to flasker vin og dro for aa finne et hotellrom for natten. Leide oss inn pa Green Park Motel og motte Marleen der.
Etter et par glass med vin og ool, fant vi ut at det var paa tide aa dra ut. Empire Sports bar, here we come!

Etter to pizzaer, et hav med chips, to oll for mye og 7 regninger, kunne festen begynner. Empire Sports bar passer meg perfekt. De har mat, billig ool, det er hooyt under taket, musikken er akkurat passe hooy. De viser konstant diverse fotballkamper paa storskjerm, som gjoor det lett aa komme seg unna om du ikke har noe aa snakke om. De har billijard, dart og en liten scene. De har dansegulv. Det er et fint sted aa tilbringe natten. I starten var det nesten bare oss fire der. I loopet av kvelden fyllte baren seg opp og man kunne danse og synge som det passet seg. Beste kvelden hittil!

Men hoor her, for dette er morsomt; ganske tidlig paa kvelden kom det en gammel, hvit mann inn i baren. Vi finste og tulla med at Johanna skulle legge an paa han. Han kommer i mot oss og fnisingen avtar. Naar han kommer naerme nok, unnskylder han seg og sier at han trodde vi var noen andre. Ti minutter senere kommer det en afrikaner bort til meg med mannen drassende etter seg. Hva i all verden, tenkte jeg. Afrikaneren, som jeg snakket med under middagen, sier navnet mitt og ber meg hilse paa den gamle mannen. 'Norway, norway', sier han og peker paa oss begge. Jeg spoor; er du norsk? Han svarer; Norsk ja! Javisst er jeg det! Ogsaa snakket vi i en time eller to.
Karl (Gunnar), paa 62 aar, var foodt i Oslo, men oppvokst i sannefjord. Han er sivil ingenioor. Studerte i London. Reist verden rundt. Har jobbet for FN de siste 8 aarene. Er naa gift med en kvinne fra Tanzania, etter at det foorste ekteskapet rook. Han og kona eier Empire sammen. Da Karl bodde i Norge kostet oollen 3,50. De spilte rock og blues paa hvert utested. Karl er litt av en kar. Karl kan feste og synge 'I gotta feeling'. Karl er 62, men det virket ikke saann.

Karl kjoorte oss hjem til hotellet da Empire stengte. Fire fulle jenter i baksetet. Jeg synes litt synd paa han. Uansett, vi takket for oss og hoppet ut av bilen. Da Karl var kjoort av sted, hoorer vi Marleen utbryte; "SHIIIIT!" Vi snur oss og ser at hun holder Karls batong i hendene. Hun hadde tydeligvis glemt aa legge den fra seg foor hun jumpet ut av bilen. Saa da hadde vi plutselig en batong til overs. Den hadde vi det morsomt med inne paa hotellrommet. Nei, nei, nei.. Vi hadde det morsomt, men en batong er ikke en dildo! You perv!
Jeg tror klokken var rundt halv fire da jeg gikk inn i droommeland.

Da jeg vaaknet i dag, tenkte jeg; 'yes! jeg er ikke fyllesyk!' Det kunne jeg bare glemme. Etter frokost, som besto av en skive loff, en omelett og en poolse, vrengte magen seg og hodet eksploderte. Jeg dro hjem og la meg i sengen. Rundt to tiden er fyllesyken borte, men bihulene mine er tette. Snoorra er bakkteriegul og hosten er et helvete. Jeg betemmer meg for aa gaa til legen. Det er tross alt bare en uke til jeg skal klatre Kilimanjaro! Jeg ringer Jason, som blir med meg til Old Arusha Clinic. Uten aa vente mooter jeg legen, som konkluderer 'upper throat and sinus infection'. Hurra! Han regner med at det er en virusinfeksjon som igjen har utloost en bakterieinfeksjon (ikke spoor meg, jeg bare gjentar det han sa.) Han skriver ut et penicilinprepparat som jeg skal bruke i 5-7 dager. Jeg er litt skeptisk, men jeg er villig til aa gi det et forsook.

Saa, naa er jeg hjemme og har faatt beskjed om aa ta det med ro, sove mye og drikke masse te. Det er kos, men jeg hater aa vaere syk. I kveld skulle jeg vaert paa kino. I morgen skulle jeg til Tanz hands igjen. Naa kan jeg glemme det. Jaja..

Syk som jeg er blir jeg selskapssyk. Eirik og jeg klarer selvfoolgelig aldri aa kordinere, slik at vi har tid til aa snakke sammen paa skype. Enten saa er han ute, eller saa er jeg ute. Det suger, for akkurat naa hadde det vaert skikkelig koselig aa hoore stemmen hans.

Det minner meg paa; har du lyst til aa ringe meg saa er du hjertelig velkommen! Jeg trenger aa prate litt norsk igjen. Det koster bare 16 kr minuttet. Eller 2 kr om du ringer fra skype. Nummeret er: +255 0686819312.

Bilder kommer senere. Jeg har som sagt problemer med netter, saa.. det kan ta tid. Dette er Tanzania.

Naa er det 11 dager til jeg drar mot Kilimanjaro!

Overskriften sier alt. Jeg gleder meg som en unge og holder paa aa pisse i buksa paa samme tid. Oonsk meg lykke til folkens. Jeg kan trenge det.

Mat + Peniser + Siste dag som laerer

Okey, foor jeg begynner, la meg forklare penisene; I det siste har det vaert en del peniser ute aa gaa. Ikke virkelige peniser, men fantasipeniser. I mine droommer. I samtaler og i maten. Eller, vi formet maten som peniser. Saann gaar det - etter en stund. . .  uten peniser.

Soondag var en fantastisk dag. Vi dro til Usa og hadde kokkekurs. Vi lagde chapati, samosa, ris, beef, salat og fruktfat. Nam! Vi lagde mat i 4 timer og spiste den opp paa 20 minutter. Vi var vel rundt 17 frivillige tilsammen - en fin gjeng. En del nye, en del gamle. Saa, naa blir det afkrikansk-kveld hos meg, naar jeg kommer hjem. Om du ikke har en 'kanga' er du ikke invitert. Tulla! Ingen av dere har kanga. Hah! Lame 2009!

Jeg har ikke bare kanga'er, jeg har naa faatt tilbake min skreddersydde afrikanske kjole! Woo! Den er dritfint. Og jeg har tenkt til aa bruke den paa min afrikanske kveld. Saa da kan jeg vaere kul og dere kan vaere wazungus (hvitinger).

Sorry, men afrikanere er saa mye kulere enn europeere - paa flere omraader.

Uansett; i gaar jobbet jeg alene. Gijs var syk. og det gikk bra. Det er koselig aa vaere laerer og barna hoorte faktisk etter i gaar. Jeg var hjemme rundt 13. Ingen var hjemme. Jeg var laast ute. Men null stress. Jeg hadde boken min, saa jeg satt meg inn i safaribilen til Baba og leste bok i en time. Kos!

Det er nesten for varmt om dagen. Men det er ogsaa fint. Naa har jeg fri i tre dager, fordi barna paa skolen skal ha eksamen. Jihaa! Naa blir det turer til markedet og svoommebassenget! Jeg skal kose meg i sola!

Saa, det var faktisk siste dag paa som laerer i dag. Neste uke begynner jeg paa sykehuset :O Jeg har spurt om aa faa starte en uke tidligere, i og med at jeg skal vare borte to uker i november (Kilimanjaro og Zanzibar). Jeg gleder meg sykt mye til den siste maaneden her. Turer og sykehus for the win! Det var allikevel ganske trist aa tenke paa at jeg ikke skal jobbe paa skolen lenger. Jaja.

I dag erfarte jeg ogsaa hvor hardt livet paa skolen er. To av laererene kom og ropte opp navn paa 5-6 elever. Disse elevene ble bedt om aa gaa hjem med en gang. Jeg spurte hvrofor. Jo, det var frodi foreldrene ikke hadde betalt 'school fees'. Saa elevene ble kastet ut. Stakkars. Men saann er det i Tanzania. Har du ikke penger, har du heller ikke plass paa skolen. Vel, skolen jeg jobbet paa var privat. Saa barna kommer fra middelklassehjem. Noen statlige skoler gir selvfoolgelig gratis skolegang, men det er ikke plass til alle.

Paa vaar skole har de 3 terminer og hvert termin koster 140 000 shilling. Noe som er ganske mye penger her. Jeg er glad for aa se at saa mange elever har foreldre som har raad til aa betale for barnas skolegang. Det kan allikevel ikke vaere lett aa spare opp saa mye penger. Min vertsfar har en noksaa god jobb som safariguide. Hver turist betaler rundt 500 US dollar for 4-dagers safari. Det er rundt 6-8 turister i hver bil. Det blir 4000 dollar tilsammen. Hvor mye for vertsfar for en 4-dagers safari? 20 000 shilling. Noe som tilsvarer 17 dollar. Som han sa selv; jeg er avhengig av tips for aa overleve.

En annen kjip ting; menneskene som blir laerere i dette landet, er de menneskene som ikke klarer aa gjennomfoore videregaaende skole med gode nok karakterer til aa komme inn pa universitetet. Altsaa; de som failer videregaaende blir laerere. De tar laererutdannelse, ett aar, og begynner aa jobbe. Du ser at de ikke har lyst til aa jobbe. Du ser at de ikke er interessert. De har null motivasjon. Dette var den eneste utveien etter aa ha strooket vsg. Det suger. Samtidig gjoor det jobben paa skolen lettere; Laererene hiver seg over deg og dytter alt arbeid over paa de frivillige. De vil slippe unna saa mange timer som mulig. De er glade, vi er glade. Og elevene har absolutt godt av de frivilliges innsats paa skolene.

Soondag morgen fikk lillesooster, Judith, en skikkelig overhaling  av Mama. Hun hylte og graat og Mama fortsatte aa slaa og klype. Jeg forlot rommet og dro ut saa fort som mulig.
Da jeg kom hjem igjen paa ettermiddagen kommenterte Mama: "You don't like it when I hit Judith. I know that. I could see it in you this morning."
Jeg skjoonte ikke at det hadde vaert saa aapenlyst, men jeg er glad Mama skjoonte det. Vi har snakket sammen flere ganger om at det ikke er lov til aa slaa eller straffe barn fysisk i Norge og at jeg synes det er rart aa se det her nede. Paa barnehjemmene og enda mer paa skolen. Har jeg sagt det, at foorste gangen jeg fortalte Mama at det er ulovelig aa slaa barn i norge, saa svarte hun: "Men hvordan faar dere barna til aa gjoore lekser da?" De vet ikke om noen andre maater. Jeg har proovd aa laere Mama alternativer, men det er ikke alt hun forstaar og det er jo "saa mye lettere" aa bare slaa fremfor aa motivere, stootte og premiere.

Saann gaar dagene. Dagene gaar fort. Men jeg kjenner at hjemlengselen kommer krypende. Mer for hver dag. Det er ikke et problem, enda. Jeg har fremdeles mye aa se frem til.

Skal proove aa holde det saa kort som mulig i dag.

Bare en ting til! Jesper: Kan du hilse faren din og si 'TUSEN TAKK FOR BUKSENE' jeg fikk av han? Hver gang jeg bruker buksene i byen og mooter en inder vagler han/hun paa hodet og smiler stort. Akkurat som om de vet at buksene kommer fra India. Det er kjempekoselig!

Busy busy busy

Okey, jeg har hatt noen dager/uker hvor jeg ikke har hatt en dritt aa gjoore etter jobb. De siste dagene har vaert saa hektisk at det faktisk skal bli deilig aa slappe av hjemme i kveld. Onsdag, torsdag, fredag og loordag - jeg har nesten ikke vaert hjemme. Og det er deilig. Tiden gaar superfort. Jeg opplever en hel del mer. Og jeg faar nye venner.

I gaar dro Camilla, Kristina, Louise, Nadia og jeg paa kino. Det var awesome! Saa inception for tredje gang. Mootte de andre rundt klokken to, dro til Ngiro Complex, spiste middag paa tre forskjellige resturanter, samtidig. Ja, det er mulig. vi satt i midten av en haug med resturanter, ogsaa kunne du bestille fra forskjellige resturanter, akkurat som du ville. En forrett fra en resturant, hovedrett fra en annen. Det var ganske kult. Var hjemme litt foor halv 11. Crazy!

I dag har vi vandret rundt i Arusha; spist lunsj og shoppet. Jeg fikk tak i en piratbukse, en tunika og en fin topp til 75 kr paa Second hand market. Nice!

Naa er jeg hjemme igjen og skal slappe av.

I morgen skal jeg paa matlagingskurs. Hurra! Jeg gleder meg masse.

Tror tiden fremover kommer til aa vaere like hektisk. Det er saa mye jeg vil gjoore og burde gjort. Hjelpe meg. Dette blir bra.

Jeg proover aa laere 4. klasse 'Haien kommer'

Vi hadde dalla'en for oss selv - de foorste fem minuttene

Foor middag pa Ngiro Complex

Vi var alene paa balkongen

Hovedgata - veien hjem

Hovedgata - veien til shoprite

Den store smiledagen

Today I found myself smiling while roaming the streets. No, it wasn't like a little, shy smile. I flashed my off white teeth to everyone. Why? I can't explain it. It's like the city has wrapped its arms around me, whispering 'welcome home' with every step that I take.

Og jeg har ikke gjort stort annet enn aa smile i dag.

Gregory David Roberts skriver 'Sometimes you have to surrender before you win'.

I dag har jeg gaatt rundt med denne setningen i hodet, og proovd aa gi meg hen til byen, saa godt jeg kunne. Og det funket. Jeg har hilst paa titalls med mennesker jeg ikke kjenner. Kalt dem for bror, sooster og mor. Jeg har hilst paa de eldre med respekt. Snakket saa mye swahili som jeg kunne. Og aldri har jeg blitt moott med mer glede og saa mange smil. Jeg har sunget og danset meg gjennom gatene fra en dalla til en annen. Jeg har hjulpet en mann aa laste brood paa sykkelen hans. Jeg har vaert hooy paa gode foolelser.

Det har vaert en fanastisk dag. Jeg sov saa lenge jeg kunne. Spiste en god frokost. Leste litt i Shantaram. Tok turen til byen: dro til Zain-center for aa fikse internett (nok en gang). Og Spencer (Zain-fyren) var like hjelpsom og glad som alltid. I dag slo han til og inviterte meg paa en drink. En gang jeg hadde tid, selvfoolgelig. Paa toppen av det hele sa han at jeg saa flott ut, selv om jeg har mistet halvparten av haaret mitt. Jeg og Spencer - vi er blitt gode venner.

Etter det tok jeg en lang dalla-tur ut til Usa. Aa kjoore dalla fooles litt som aa vaere med i en daarlig regissert action-movie. Hvordan skal jeg forklare det? De kjoorer som gaerninger, jakter paa hverandre. Av or til skulle du tro vi ble forfulgt av politiet. De skriker og kjefter paa hverandre. En og annen vakt skriker og vifter med maskingeværet. Hadde du filmet det hele hadde det blitt, ja, en daarlig regissert action-movie.

Ute i Usa mootte jeg mine nye venner paa Tanz Hands. Det er en cafe/resturant hvor alle inntektene gaar til utdanning av funksjonshemmede. Et fantastisk sted. Jeg joinet Louise, Camilla og Christina. Vi spiste lasagne og sjokoladekake. Jeg toppet det hele med en iskaffe med vaniljeis. Mmm.

Og foor jeg visste ordet av det hadde to og en halv time flydd forbi. Det er lenge siden jeg hadde det saa koselig. Var hjemme igjen rundt klokken fem, og naa sitter jeg her.

Apropos dalla'er. Paa vei til Usa i dag saa jeg konduktooren aapne smekken sin og smatt haanden inn i buksa. Hva i all verden, tenkte jeg. To sekunder senere fisket han frem mobilen sin. Ahh, tenkte jeg. Det er ikke saa rart at han gjemmer mobilen sin et sted rundt skrittet sitt. Hvor mange mobiler blir ikke stjaalet paa dalla'ne hver dag? Det skal ikke vaere lett aa vaere dalla-konduktoor.

'Graduate with A's, not with AIDS'
Saann lyder en forebyggende reklame mot HIV/AIDS. Jeg synes den var ganske catchy.

Okey, oppdatering fra tirsdag og onsdag:

Tirsdag - Jobb. Ferdig 11:20. Dro hjem, vasket klaer og lastet opp bilder paa bloggen hele ettermiddagen (nettet er ikke akkurat det raskeste). Klokken kvart over fem kom skredderen, som skal sy  kjole til meg, for aa ta maal. Jeg har aldri foolt meg saa feit. Heldigvis brukte hun inches og ikke cm, saa jeg aner ikke hvor tykk jeg er rundt magen naa - og godt er det.

Onsdag - Syk. Eller, hodepine. Visdomstennene mine er ikke direkte snille om dagen og gir meg en intens, pulserende hodepine. Jeg vaaknet rundt klokken 8 og klarte ikke sove mer. Satt meg ned foran pc'en, brukte en time eller to paa internett, foor hele graia kollapset. Jeg svelgte smertene og dro til byen for aa faa fikset internett og postet kort (ja, naa er kortene sendt, saa om du ikke har faatt kort om en maaneds tid er ikke du en av de heldige.) Jeg dro halv tolv og var hjemme igjen klokken fire. Herregud for et helvete.

Paa zain-kontoret forklarte Spencer at modemet mitt var blitt utsatt for svindel og at det var derfor det ikke funket lenger. Flott! Stakkars fyr. Han brukte hele ettermiddagen paa aa ringe og mase paa hovedkontoret om aa faa fikset det. I mellomtiden, mens Spencer jobbet iherdig med aa fikse modemet mitt, dro jeg paa lunsj med noen andre frivillig, som jeg tilfeldigvis mootte paa butikken, ved siden av Zain-kontoret. Det var fint. For det betydde at jeg slapp aa sitte paa kontoret aa vente hele tiden. Tilbake paa kontoret lovet Spencer meg at han skulle loose problemet saa fort som mulig, og ringe meg naar alt var i orden. Han ringte meg i dag tidlig og fortalte at problemet var fikset; jeg maatte bare komme innom kontoret for aa bekrefte noen greier.

Men nok om internett-tullet.

Etter aa ha vaert i byen noen timer dro jeg hjem, tok paracet, slappet litt av, dusjet, skiftet og dro til Damascus for aa joine de andre frivillige. Jeg hadde en superkoselig kveld og ble bedre kjent med Camilla og Christina (som jeg spiste lunsj med i dag). Dro hjem relativt tidlig, i og med at hodet ikke var hundre prosent bra.

I dag vaaknet jeg opp uten hodepine. Hurra! Hvorfor har jeg ikke vaert paa jobb i dag? Det er offentlig helligdag. Tanzanias foorste president, Julius Nyerere, doode den 14 oktober for 11 aar siden. Og siden da har alle hatt fri den 14 oktober. Saa, saann er det.

Det er godt aa vaere her nede, selv om jeg savner den friske, raa hoostluften i Oslo.

Lunsj paa Tanz Hands

Lykke og meg paa Damascus

I'm on the friggin' internet!

Og det fooles herlig!

Det eneste problemet naa er at pc'en nekter aa laste ned Skype. Saa det suger.

Men, uansett, det har skjedd mye siden torsdag.

Jeg vil starte med aa fortelle dere at jeg egentlig har faatt litt lyst til aa bli lege i steden for sykepleier. Ikke misforstaa meg; jeg har fremdeles lyst til aa bli sykepleier. Men etter workshop'en torsdag ettermiddag hadde jeg en intens lyst til a bli lege. Det virket saa utrolig spennende.

Jeg tror allikevel at jeg kommer til aa gaa for sykepleierutdanning. 3 aar er ikke saa mye. 6/7 aar, derimot, der ganske lang tid. Vi faar se hvor jeg staar etter oppholdet paa sykehuset.

Torsdag kveld ble en fin kveld. Vi spiste kjip mat, til en dyr penge og dro ut. Endte opp paa en sportpub/bar ved navn 'Empire'. Og jeg hadde det gooy. Jeg hadde det drttgooy. I tillegg kom jeg i kontakt med en norsk fyr fra Stavanger som har slaatt seg ned i Arusha. Det var rart aa snakke norsk igjen. Og opptil flere ganger begynte jeg setninger paa engelsk, og avsluttet paa norsk. Stakkars kar. Endelig noen aa snakke norsk med, ogsaa klarer ikke jente aa formulere seg paa norsk.

Det er forresten vanskelig aa formulere seg naar jeg skriver ogsaa. Alt er paa engelsk om dagen. Spraaket, tankene og til og med droommene mine er paa engelsk. Engelsken min suger, alle vet det og jeg driter i det. Jeg faar snakke med det jeg har. Det er ikke saa mye annnet aa gjoore.

Selv  om jeg hadde en fin kveld paa Empire, var ikke sengetid noe koselig. Litt for full ble jeg bekymret og fikk hjemlengsel. Jeg graat, for foorste gang. Saann gar det naar men drikker Konyagi - billig, lokal sprit.

Fredag var jeg i skikkelig daarlig from. Fyllesyk (hodepine, kvalme), saar hals, oomme muskler og menssmerter. Hurra! Jeg gikk paa jobb uansett. Og det gikk relativt fint, selvom det var utrolig deilig aa endelig komme hjem igjen. Jeg gikk rett i seng og brukte ettermiddagen til aa lese og spise sjokolade. Aa spise sjokolade her nede et blitt en utfordring. Jeg har spist en snickers og en annen sjokolade, tilsammen, under hele oppholdet. Aa spise sjokolade naa - det er kvalmende. En halv sjokoladeplate, og jeg er fornooyd. Det er rart, og fint, paa samme tid.

Loordag sto jeg opp tidlig for aa moote tre andre frivillige fra Global Contact. De inviterte meg ut paa lunjs, og ddet var veldig hyggelig. Dro til byen, stakk innom Zain-kontoret, kjoopte modem(!) og traff de andre. Vandret litt rundt i byen foor vi endte opp paa 'Milk and honey'. Og jeg elsket det. Dritbillig mat. Fantastisk mat. Og de andre frivillige var saa hyggelig. Jeg traff dem paa torsdag, da vi var ute, ogsaa inviterte de meg ut. Alle mine venner har klatret Mt. Meru denne helgen, saa jeg hadde liksom ikke saa mye aa gjoore. Allikevel har helgen vaert fullbooket - takket vaere folka fra Global Contact. Tusen takk til dere (:

Etter lunsj stakk jeg hjem for aa loke paa internett. Men det... nei, det skulle jeg tydeligvis ikke. Fro internett, det ville ikke funke. Jeg proovde og proovde og proovde, men neida. Jeg var rimelig skuffa, og sur. Dette var loordag ettermiddag - noe som betydde at jeg maatte vente til mandag for aa faa det fikset. Flott!

Men naa har jeg internett - saa jeg er glad igjen.

Jeg var glad i gaar ogsaa, da. Selv om jeg ikke hadde internett. Vi var nemlig paa utflukt til en masai-landsby i Mondoli, hvor vi skulle bidra med litt legehjelp.

Det var en lang, lang, fantastisk dag. Soondag.

Opp altfor tidlig. 7 frivillige var vi tilsammen. Vi var fremme rundt klokken 10. Trodde du vi startet med en gang? Glem det. Vi skulle delta i en gudstjeneste foorst. Hele greia var nemlig organisert gjennom en prest, og han skulle holde en gudstjeneste foor vi kunne starte med aa behandle. Vi satt i fire timer. FIRE TIMER! Jeg har aldri hatt det saa kjedelig i hele mitt liv! Det var daap av diverse folk. Det var nattverd. Det var presantasjon av "muzungu-doctors" (oss). Og mer til. Og ja, jeg var lege. Uten noen som helst erfaring, og i alles ooyne, var jeg lege. Jeg kommer fra Europa. Jeg _boor_ kunne medisin. Tittelen gjorde meg utilpass, for jeg kan for faen meg ingenting om medisin.

Klokken ett startet vi behandlingen av 145 masaier. Menn, kvinner, barn. Jeg proovde aa maale blodtrykk og gjennomfoorte flere malariatester. Den foorste jeg testet var en liten masaijente paa ni aar. Jeg stakk henne i fingere, og gud, saa skremt hun ble. Hun dro til seg fingeren og gjemte seg i mors 'ketenge' med taarer i ooynene. Jeg beklaget paa swahili og fikk tak i haanden hennes igjen for aa faa tak i litt blod til testen. Det gikk fint og jeg gjennomfoorte min foorste malariatest uten flere problemer.

Men det var ikke bare-bare aa ta disse blodproovene fra masaiene. For det foorste: huden paa hendene deres er saa herdet og hard at du maa bruke kraft for aa stikke hull i fingeren deres. Og naar du foorst har faatt et hull, saa kommer det ikke akkurat mye blod ut. For det andre: over halvparten av dem er livredde for naaler. De trekker til seg fingeren og andre ting som gjoor det vanskelig aa gjennomfoore. Allikevel; vi klarte oss ganske bra. Det positive oppi alt dette: alle testene var nagative. Way to go Masaifolk!

Andre komplikasjoner i omraadet: hudsykdommer, ooyeinfeksjoner og luftveisproblemer (grunnet mye stoov i luften). Jeg tilbringte ogsaa en time ved "kvinnestasjonen" og oppdaget at mange av dem hadde vaginale-problemer. Noen med prolaps. Noen med syster. Noen som ikke ble gravide. Noen som bloodde hele tiden. Noen fikk antibiotika. Noen ble henvist til gynekolog. Jeg spurte sykepleieren om de fortalte om disse problemene til mennene sine. Noen gjorde, andre ikke. Om de fortalte det, gjorde det ingen forskjell. Som masaimann bryr du deg ikke om EN av konene dine har problemer.

En ting som overrasket meg var at sykepleierene skrev ut resepter paa alt mulig rart av medisiner. Uten aa ta tester. Jeg spurte hvorfor. Svaret: nei, det var bare enklere saann. Om de har symptomer for malaria, saa gir vi malaria-medisin, selv om testen er negativ.
Er det rart malaria-parasitten blir ressesiv!
(Paa den andre siden; det er fullt mulig aa ha malaria selv om testen er nagativ. I mange tilfeller kan du ha malariaparasitten i organene dine, som f.eks. leveren, uten at det vises i en blodproove.)

Klokken fem var vi ferdig med a behandle alle de 145 menneskene. Jeg var sliten. Kun 4 skiver loff til lunjs rundt klokken 12 var ikke nok. Jeg var dritsulten. Halv syv var jeg hjemme, og Mama hadde lagd Pilau til middag! NAM!

Forresten, toort og stoovete eller ikke, landskapet i Mondoli var utrolig!

Saa har vi dagen i dag. Jobb var flotte saker i dag. I pausen klarte jeg aa dra i gang en stor diskusjon om bibelen vs. evolusjon. Alle laerene lurte paa hvordan jeg kunne tro paa evolusjon, naar bibelen var saa fantastisk. Det er en rar ting, for dem, naar folk ikke "tror". Men de var overraskende forstaaelsesfulle og proovde ikke aa tvinge paa meg kristendommen.

Etter jobb dro jeg og Gijh paa lunsj. Heter det paa lunsj? Jeg tror ikke det.Eller kanskje? Norsken min vil ikke.. hjelpe meg? Serr.. det er rart aa formulere seg paa norsk. Uanset; lunsj med Gijs og Jason. Jason jobber paa sykehus. Jeg spurte han om han hadde gjort noe interessant i dag. Det hadde han ikke, men en annen frivillig hadde vaert med pa en abort av et fem maaneder gammelt foster. De sugde fosteret ut og kastet det i soople. Ja, soopla. Hvor de kaster hansker og annet avfall. Moren besvimte da hun saa det. Ikke saa rart. Denne soopla blir baert ut i bakgaaren og brent. Saa slik ble den ungen kremert.

Etter lunsj dro jeg til Zain-kontoret for aa fikse modemet. Det tok "bare" halvannen time. Etter det dro jeg hjem, og naa sitter jeg her. I stua. Minstemann sover i stolen ved siden av meg og snorker hooyt. Eldstemann lener seg over meg og proover aa lese norsk, hooyt,

Jeg faar blogge mer senere. Dette har allerede blitt et altfor langt innlegg. Beklager.
Oh! Naa kommer det snart bilder ogsaa! Jippi!

Snakkes snart! :D

Dette burde vaert det siste bildet, men det ble det foorste. Solnedgang - paa vei hjem fra Mondoli

Har jeg lastet opp dette bildet foor?

Paa Empire

Lunsj paa Milk and honey

Foor avresie

Masai paa sykkel

Vannreserver (les: eneste vannet de hadde)

Bug!

Kirken vi jobbet i

Gudstjenesen

 

Malariatester

 

Sliter med internett

Jeg kommer til a miste kontakten hvert ooyeblikk, saa dere hoorer fra meg paa mandag.

i morgen skal jeg vaere lege. hurra!

Om en maaned har jeg klatret Kilimanjaro!

Let's see. Hvor lenge siden er det siden sist jeg skrev? Mandag? Vi sier mandag.

Tirsdag snakket jeg med BAADE mamma og pappa. Det var veldig fint. Naa faar jeg snart pakke i posten (om tre uker). Saa yey!

Jobben er noksaa fantastisk. 21 timer i uka. Masse leker. Litt laering. Laererene er late. I dag skulle vi ha en english-lesson. Jeg spurte laereren om vi skulle gaa til klasse rommet, men hun svarte bare; Nei, jeg har ikke tid til det naa. Laererene skulker altsaa timer. Hele tiden. De vil heller sitte inne paa pauserommet og snakke med hverandre. Saa Jeg og Gijs (du kommer aldrit il aa klare aa uttale navnet hans. Hint: han er fra Holland) er de som gjoor mast arbeid om dagen. Har jeg fortalt om Gijs? Jeg husker ikke. Men det er  allefall gutten jeg jobber med om dagen. Han er 18 aar og, som sagt, fra Holland. Han er flink. Spesielt i matte. Han kan ogsaa mye bedre engelsk enn meg - saa det er bra!

Det blir varmere og varmere om dagen. Det er straalende sol og 28 grader i skyggen. Saa, i gaar dro jeg til Arusha Hotel igjen og laa ved bassengkanten. Brukte en time i svoommebassenget og kjoopte tidenes dyreste ool (rundt 20 kr). Ogsaa tok jeg en varm dusj. Herre Jesuse, hvor godt det var!

Jeg vet jeg har masse spennende aa fortelle om, men jeg glemmer det saa fort jeg setter meg ned foran pc'en.
Aa jo! Hanen driver aa voldtar hoona om dagen. Jeg sier voldtar, for det er tydelig at hoona ikke vil. Det er et enda leven. Hoona har fremdeles en kylling igjen, og vil egentlig ikke legge flere egg foor kyllingen er voksen nok til aa ta vare paa seg selv.

Ogsaa er begge vertsforeldrene mine hjemme igjen. Og det er fint. I gaar kveld lagde jeg pannekaker med nutella til dessert. Og det var himmelsk.

Det er virkelig ikke kult aa ha mensen her nede. Du kan ikke skylle tampongene ned i do - du maa ta dem med ut fra do og kaste dem i en sooppelkasse som ikke eksisterer. De har nemlig ikke sooppelbotter i Tanzania. Gata er en sooppelbootte. Hjemme brenner de sooppla. Saa, tampongene, de skal brennes. Saa du kaster tampongene i soopplehaugen som skal brennes neste dag. Det man ikke tenker paa er at hunden kommer loopende og finner denne tampongen. Og hunden er glad. Jeg, jeg er ikke glad.

Er det mer som har skjedd? Det er det sikkert. Men husker jeg det? Nei.

Jo, angaaende modemet. Jeg venter fremdeles. Og jeg tror jeg blir noodt til aa vente en stund til.
I kveld drar vi til Shang Hai- resturant for aa spise. Nam nam.

Om en halvtime har vi moote paa kontoret (hvor jeg er naa). Vi skal ha medical-workshop. Jeg gleder meg masse!

Forresten, Projects Abroad har byttet sykehuset jeg skal jobbe paa. Saa naa skal jeg jeg jobbe paa St. Elisabeth. Arushas stoorste sykehus! Hurra! Naa blir det foodsler og operasjoner paa meg! Og mer til...

Tim og Kristian - gutta jeg skal klatre Kili med

Gijs og Jason, fra Nederland

Forresten..

My flight back home has been changed, so now it looks like this:

Kilimanjaro - Nairobi
Nairobi - Addis Ababa
Addis Ababa - Rome
Rome - London
London - Oslo

That's 6 countries in under 24 hours.

Great!

Tilbake fra Moshi + Ny jobb.

Okeeey, jeg er tilbake fra jentetur. Jeg og seks andre frivillige dro til Moshi paa fredag. Kom tilbake i gaar. naa er jeg sliten.

Aa ta buss til Moshi was a piece of cake. Skulle ikke trodd det, men det var det. Paa vei til bussterminalen, mens jeg ventet pa min kjaere dalla, ble jeg overfalt av 20 elever (9-10 aar) som gikk langs veikanten. De saa meg, begynte aa loope mot meg og rope hooyt. Jeg ble litt redd og trodde foorst at de skulle rane meg. Men neida, alt de ville var aa ta paa haaret mitt. Alle skulle ta paa haaret mitt. Samtidig. Saann gaar det naar du har langt, flatt, lyst haar i Afrika.

Vi ankom Moshi rundt klokken 7 fredag kveld og booket oss inn paa Kilimanjaro Backpackers Hotel. Der spiste vi middag og drakk noen ool foor vi gikk og la oss.
Loordag morgen sto vi opp klokken 7. Grooss. Spiste 6 skiver toorr loff til frokost og ventet paa vaar "kjaere" guide i halvannen time. Gooy. Han tok oss til Ndoro(?) waterfalls: halvannen time i dalla, 45 minutter spasertur. Og det var vakkert. Og varmt. Moshi ligger omtrent paa samme hooyde som Arusha, men det er dobbels saa varmt. Jeg ble selvfoolgelig dehydrert og segnet nesten om. Heldigvis startet jeg aa drikke i tide. Og naar vi kom tilbake spiste jeg to posjoner med chips og chapati. Da var jeg frisk og fornooyd igjen :D

Etter turen til fossen, dro vi til markedet i Moshi. Det var mye fint aa se paa, men jeg hadde kun penger nok til en veske. Vesken er veldig fin, da. En ool og en dusj senere var alle klare for middag. Middag klokken 7. To timer senere var vi klare til aa starte nattens ablegooyer. Vi tok taxi til en klubb ved navn La Liga - og vi ble dratt tilbake til 90-tallets rave-boolge. Aldri har jeg sett saa mye rare lys og saa mange rooykmaskiner paa ett sted. Og musikken; dro meg tilbake til Tryvann, med ooredoovende bass. Jeg drakk ool. de andre drakk lokal sprit. Og faen hvor glad jeg er i dag, for at jeg ikke drakk sprit den kvelden. Uansett, jeg hadde det kjempegooy!

Soondag morgen var Louise matforgiftet, og resten var rimelig groggy. Meg inkludert. Sjekket ut av rommet klokken 10. Mens de andre dro til en kaffeplantasje, bestemte jeg meg for aa dra hjem. Og det gjorde jeg. Bussturen hjem var ikke havlparten saa komfortabel som turen til Moshi. Bussen til Moshi hadde store, fine seter - hooyt over bakken. Med plass til diverse bagasje og slike ting. Alle fikk sitte. Paa vei hjem tok jeg noe som jeg vil kalle en stor dalla-dalla. Bussen var overbefolket, setene var smaa og daarlige og halvparten maatte staa. Jeg fikk heldigvis et sete (halvparten tilboo seg sitt sete da jeg gikk paa bussen). Turen tok nesten 45 minutter mer enn den foorste turen, fordi den hele tiden stoppet. Folk skulle av og paa. Turen til Moshi - den var direkte. Det rare er at det kostet like mye for de to vidt forskjellige bussene. 2000 Tzs. Sproott.

Hjemme igjen feiret vi Jackies bursdag. Hun fylte 9 i gaar. Og ingen av foreldrene hennes var hjemme. Stakkar. Mama er fremdeles i Dar og Baba er paa safari. Men vi hadde det fint. Masse billig, daarlig godis og pannekaker til middag. Vi saa paa Mr. Bones og George of the Jungle foor vi gikk til sengs.

Naa har jeg akkurat fullfoort min foorste dag som laerer pa Bethel Primary School. Jeg kommer til aa ha 21 "lessons" i uka og skal undervise i matte, engelsk, art og games/sports. Saa det blir spennende. Null erfaring. Her blir man kastet rett ut i det. Og det er kanskje en bra ting. Jeg gruer og gleder meg til de neste fire ukene som laerer.

Ellers skjer det ikke saa mye. Jeg savner Lea. Ganske mye.
Som sagt; ingen av vertsforeldrene er hjemme. Jeg faar ikke tar i et fuckings modem. Jeg vil snakke med mamma, men det er saa dyrt aa ringe. jeg tenker oftere og oftere paa hvor fint det skal bli aa se vennene mine igjen. Jeg savner aa jobbe paa Stig Aktivitetsskole. Jeg savner barna der. Selv om barna her er mye mer disiplinerte og er mye mer hooflig. Men det er ikke saa rart. De blir jo slaatt om de ikke oppfoorer seg.

Det minner med paa: Mama, som er sykepleier, behandlet en gutt som hadde blitt slaatt paa skolen. Laereren (mannlig) hadde slaatt gutten i ansiketet med knyttneve. Gutten hadde sprukket leppe, loose fortenner og flere blaamerker rundt munnpartiet. Og laereren han "har jo ikke gjort noe galt". Det var eleven som ikke oppfoorte seg.

Det kommer tydeligvis til aa ta sin sid foor jeg faar internett hjemme. Jeg jobber saa godt jeg kan. Men, men..

Da er ikke jeg noe mer aa komme med.

Jo! Adresser people! Come on!

Utsikten fra hotellet; toppen av Kili