Okey, dette kommer til aa bli litt av et innlegg..

..saa ta ooynene fatt og les! (Aka. ta beina fatt og loop.)

Det er en stund siden sist. Loordag, om jeg husker riktig. Etter blogginnlegget paa loordag dro Tim, Lykke og jeg paa Naura Springs hotell og koste oss. Litt kjedelig, litt deilig. Skjedde ikke stort mer paa loordag.

Hva jeg har helt glemt aa fortelle om er dalla-dalla turen paa vei hjem paa fredag; Jeg skulle til aa hoppe paa dalla'en da den bare fortsatte aa kjoore forbi og "kondoktooren" ropte et eller annet paa swaili. heldigvis var det en snill dame som skulle ta samme dalla, og hun forklarte meg at vi maatte loope etter dallen' oppover gata pga trafikkork. Og det gjorde vi. Paa turen ble vi bedre kjent - hun er laerer, heter Glory og bor tre minutter unna meg, vis du tar en dalla. Hun inviterte meg foorst til aa besooke skolen hun jobber paa, ogsaa inviterte hun meg like saa godt hjem til seg selv. Og jeg ble med. Det er noe med det aa bare gi seg hen til kulturen og skikkene her nede. Saa, foor jeg visste ordet av det satt jeg i stua hennes, men datteren paa fanget. Det var fint og veldig rart. Men hun var koselig. Etter ti minutter dro jeg hjem. Saa.. det.. var gooy.

Soondag dro jeg i kirken. Det var kjedelig. No suprise. Jeg tror ikke jeg kommer til aa dra igjen. Resten av dagen gikk til aa kose med hunden og kjede seg. Ja, vi har en hund. Hvorfor jeg ikke har sagt det foor naa? Fordi jeg ikke visste det. Den er stengt inne i et bur bak huset. Den er liten. Veldig liten og soot. Ogsaa har den lopper. Men det gjoor ikke noe, for den er soot. Jeg gaar tur med den hver dag, og folk ser rart paa meg. Hvem gaar vel tur med hunden sin?! Her er det geiter i baand som teller!

Mandag: Foorste dag alene paa jobb. Lea er paa safari. Jeg drar, kjeder vettet av meg i noen timer. Faar ikke gjort saa mye uten en nookkel til material-rommet. Og det var ingen som hadde en nookkel. Saa, jeg dro igjen klokken ett. tengte jeg skulle proove aa faa tak i et modem. Men det skulle vise seg aa bli en utfordring: foorst av alt - jeg trengte penger. Jeg gikk innom butikken, spurte om de hadde modem og om de tok kort. Nei, de hadde ikke modem og de tok ikke kort. Men, jeg kunne komme til bake klokken 16, med kontanter, da ville han ha moden. Jeg provde en ATM. Jeg proovde to. Jeg proovde tre og fire. Ingen av dem ville gi meg penger. Hvorfor? Systemet var nede grunnet altfor stor paagang. De faar nemlig loonning siste uka i maaneden. Noe som betyr at alle looper til banken for aa ta ut penger. Etter halvannen time, byen rundt, fikk jeg tatt ut penger. Jeg dro hjem, skiftet og dro tilbake til butikken klokken 16. Han hadde modem, men de var ikke aktivert, saa de kunne han ikke selge. Han ba meg komme tilbake neste dag. For aa si det slik; jeg har fremdeles ingen modem.
Jeg dro hjem igjen, og lagde middag, paa afrikans vis, til hele familien. Og vertsmor ble saa glad at hun fortalte at hun elsket meg, paa swahili. Det var hyggelig.

Grunnen til at jeg lagde middag er fordi de har sparket 'the housemaid'. Hun gjorde tydeligvis ikke jobben sin.

Til middagen kokte Mama kulever ved siden av det jeg lagde (chapati and beans). Og jeg smakte. Paa kulever. Og det smakte dritt. En annen ting som smaker dritt er pappaya. Det smaker, jeg tuller ikke, oppkast.

Tirsdag: Lea er tilbake fra safari og det var kjempefint aa se henne igjen! Vi dro paa jobb, lekte rundt, ble med sjefen hjem for en kopp kaffe og en episode med Simpson, og dro videre klokken ett til Ethiopian Airlines 'to reconfirm Leas flight ticket'. Alt var heldigvis i orden. Vi dro saa til PA kontoret for aa  hoore om jeg fikk lov til aa bytte jobb. Og det fikk jeg. Neste mandag begynner jeg aa jobbe paa Impala primary school. Det blir spennende. Etter mootet paa kontoret dro jeg og Lea paa Mc Moody's, om jeg husker navnet riktig. Det er Afrikas svar paa Mc Donalds. Og det var godt. Hamburgar og chips. Mmmmm. Hjemme var stroommen gaatt, saa vi spiste i moorket.

Onsdag: Leas siste dag. Og min siste dag pa CHISWEA. Det var litt trist, men ogsaa en lettelse. Kanskej jeg virkelig kan komme til nytte paa det nye stedet. Vi tok en kaffe foor jobb. Paa jobb har de startet paa bygge tavlen jeg og Lea har ordnet og betalt for. Jeg gleder meg til aa se den ferdig. Ellers hadde jeg en lekson for to av gutta om evolusjon, etter at de spurte meg hvorfor jeg var saa hvit. Hvor mye de forsto og ville forstaa, vet jeg ikke. De tror sterkt og hard pa Gud, og ble litt sjokkert da jeg sa at jeg stoler mer pa vitenskapen enn Gud. Men, saann er det. Klokken tre sa vi hadet til barna og tok med oss fire av de minste guttene opp til byen. De fire guttene vi har bitt best kjent med, i og med at de er "hjemme" hele tiden fordi de ikke gaar paa skole. Saa vi tok dem med til byen og kjoopte iskrem. Det var rart aa se hvordan de brukte enigheter paa hver skje med iskrem. Hver draape skulle nytes. Jeg kunne oonske jeg kunne nyte iskrem saa deres vis. Det var veldig triste aa si hadet, men jeg visste den tiden skulle komme.

Etter aa ha sendt guttene hjem igjen, tok jeg og Lea en ool i tidlig solnedgang. Jeg begynte aa graate litt, selvfoolgelig. Jeg vil ikke at Lea skal dra.

Og gud maa ha hoort meg, for litt senere, da vi dro til kontoret foor alle skulle ut aa spise, fortalte Elia (staff) Lea at flighten hennes hadde blitt kanselert. Woho! Men, ogsaa buhu. Stakkars Lea.

Vi dro ut for aa spise, alle frivillige, paa Masai Cafe. Jeg spiste pizza, og det var SAA godt! Dro tildlig hjem, da. Var utrolig troott. Skjedd saa mye de siste dagene.

Saa var det dagen i dag. Jeg lovet Lea i gaar aa bli med henne til Ethiopian Airlines i dag tidlig for aa faa fikset en ny flight. Vi moottes halv ni, og var enda ikke ferdige halv tolv. Det tok en evighet! Og dama bak skranken var ikke akkurat den kjeppeste jeg har moott. Uansett, i mellomtiden/ventetiden, tok vi en kaffe og muffins. En time senere - en ool og snacks. Det var fint. Men baade jeg og Lea hater aa vente.

Vi er blitt swahili-tvillinger naar vi gaar i gatene. Vi kan akkurat samme mengde swahili og vet akkurat naar vi skal bruke de forskjellige ordene. Derfor, hver gang noen spoor oss om noe eller sier hei, svarer vi i kor paa swhili. Det er litt morsomt.

Saa, naa sitter jeg paa PA-kontoret og venter paa at Lea skal faa fikset turen sin. Hun drar om ikke saa lenge. Det kommer til aa bli utrolig trist. Kommer til aa savne henne masse. Arusha blir ikke helt det samme uten.

Jaja, det var det. Beklager det lange innlegget.

Jeg har det veldig fint, men begynner aa savne folk en del.

Her om dagen, paa vei til jobb, kom jeg til aa tenke: det er faa ting som er saa vakkert som aa se en by komme til live ved soloppgang. For det var, virkelig, vakkert.

Saa faar vi se hvor lang tid det tar foor jeg faar tak i et modem.

Richard og meg

Noen av gutta paa CHISWEA

Lille, stille Bryan

Vi spiser is utenfor shoprite

middag paa Masai Cafe

Lea og meg paa Mc Moody's