En måned igjen og jeg har aldri vært mer vaksinert enn jeg er nå. Fikk de fleste vaksinene før jeg reiste i fjor, allikevel var det en del vaksiner som må tas i år også, ink. HepB-vaksinen - som blir gitt i TRE OMGANGER (til den nette pris av 300 kr sprøyta)! I tillegg mente helsesøsteren at jeg burde ta en vaksine mot Meningokokk-C. Det ender aldri.
Jeg regnet akkurat ut at jeg kommer til å bruke i overkant av 5400 kr for full vaksinasjon (ink. malariatabeletter og drikke-vaksine.) Det er dyrt å holde seg frisk, med andre ord.
Noe mer interessant: jeg fikk en mail i går med informasjon om vertsfamilien min og barnehjemmet/sykehuset jeg skal jobbe på. Er utrolig fornøyd. Vertsfar er safari-guide og vertsmor er sykepleier. De har to døtre på 9 og 4 år. Jeg gleder meg som en unge, samtidig som jeg er dritnervøs. De bor et stykke utenfor byen, så jeg blir nødt til å ta en Dala dala (lokal-buss) til jobb hver dag. Det er litt morsomt, men også utrolig skummelt. Dala dala'er har et rykte på seg for ofte å være i ulykker. Det er ikke så rart, med tanke på at sjåførene kjører om kapp for å få flest passasjerer. Jeg har kjørt Dala dala én gang tidligere i mitt liv - det var en... kulturell opplevelse. Dette er små minibusser som på langtnær hadde kommet gjennom en EU-kontroll. Du presser deg inn, for så å finne, jeg overdriver ikke engang, 30 andre mennesker inne på bussen. Oppå hverandre. Praktisk talt. Folk ut vinduene. Folk på taket. Og det er ikke bare mennesker som tar disse bussene - det er også gaske vanlig å medbringe husdyr som høner eller geiter. Dette blir, om en måned, min hverdag! :D
Barnehjemme jeg skal jobbe på er et senter for gatebarn. Her kan barna komme for å få litt mat, undervisning, omsorg og et tilbud om diverse aktiviteter. Dette stedet kunne ikke passet meg bedre! Virkelig. Jeg har så mange idéer om hva jeg har lyst til å gjøre at jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte. Jobb fra 9 til 4. Nice!
Jobben på sykehuset.. vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til, enda. Det er et lokal-sykehus og fungerer mer som en legevakt. De har ingen senger på sykehuset, så det er ingen som overnatter eller får langvarig behandling. Folk kommer inn, blir behandlet, og drar igjen. Men det var tydeligvis mulighet for å jobbe på et større sykehus to ganger i uka. Jobb fra 8 til 2. Jeg kommer til å ha altfor mye fritid! o.O
Jeg spør meg selv; hvordan forberede seg til en slik tur?
Jeg har kommet frem til at det ikke er mulig. Ærlig, det går jo ikke. Det er Tanzania. Det er Afrika. Jeg tror aldri jeg kommer til å slutte å overraskes av kulturen. Både på den negative måten og den positive. Hittil har det vært flest positive overraskelser.
Nå er det vel snart på tide at jeg ringer forsikringsselskapet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar