Om to uker har jeg hatt min første arbeidsdag i Tanzania. Say what?!
Jeg har endelig tatt mot til meg og ringt forsikringsselskapet. Ikke bare en, men to ganger!
De var veldig koslige, da. Han første oppgraderte forsikringen fra 45 dager til 91 (det eksakt antrall dager jeg skal være borte). Jeg sa tusen takk og spurte hvor mye det kom til å koste. Det kom til å koste 2700 kr. Så vet dere det. Ha det bra til koslig kar #1!
15 minutter senere:
jeg kommer selvfølgelig på at det er anbafalt å ha reiseforsikringen i orden et par dager utover reiseperioden, da man aldri vet om det blir forsinkelser osv. Så jeg ringer igjen og kommer til koslig kar #2. Jeg forklarer situasjonen, og han legger til tre ekstra dager på min forsikring. Hurra! Da var det ute av verden.
På onsdag skal jeg ta HepB-vaksine nummer 2. Det blir gøy. I tillegg skal har jeg tenkt å vaksinere med mot hjernehinnebetennelse, så er jeg så vaksinert som det går an. Jøjemeg!
Under to uker igjen. Jeg har skrevet flere lister over ting som skal gjøres og kjøpes. Det skal vaskes og pakkes. Jeg har venner jeg vil treffe. Jeg har jobb. Jeg har en kjæreste jeg har lyst til å være med 24/7. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få tid til alt. Men, det er vel en vanlig følelse?
Jeg ser faktisk frem til å være fremme - få bosatt meg og roet meg litt ned. Bare komme i gang. For nå, nå går jeg bare rundt og stresser og bekymrer meg for å ikke rekke ting. Å pakke blir et helvete.
For å avslutte innlegget med en positiv tone: Jeg har virkelig begynt å sette pris på den tiden jeg har med venner og kjære. Det er en god følelse.
 |
| Bilde tatt på sist sykehusbesøk i Bukoba, juli 2009 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar