I dag har jeg sett hva HIV-viruset kan gjoore med menneskekroppen. Det var ganske saa jaevlig.
Jeg og Milou bestemte oss for aa gaa runden paa operasjonsavdelingen, i stedet for paa medisinavdelingen. Jeg har gaatt runder med Terence paa medisinavdelingen i andre etasje helt siden jeg begynte, saa jeg var ganske klar for aa gjoore noe annet, om bare for en dag. Jeg angrer ikke, men jeg maa innromme jeg fikk problemer etter hvert.
Foorst av alt: jeg foolte meg ikke helt frisk til aa begynne med. Jeg spiste fisk til middag i gaar, og fisken var kinda sketchy. Magen min proovde aa vrenge seg, til tider, men jeg klarte meg og kastet heldigvis ikke opp.
Og paa toppen av dette kom alle de syke menneskene. Runden gikk relativt fort. En mann med knust kjeve. En mann med brukket kragebein. En dame med en mildt paa 18 cm (den skulle visst vaere rundt 6 cm). To ungdommer som hadde blitt operert for.. hva heter det.. hjulbeint? De hadde i hvert fall gips fra laaret og ned. Den skulle de ha paa i 6 mnd. Stakkars. En annen dame hadde brukket haandleddet og en finger. Eller, hun hadde ikke gjort det, mannen hennes hadde. I tillegg til aa knuse haanden hennes hadde han kuttet henne opp mellom langefingeren og ringefingeren. Hun hadde sydd det sammen noen dager tidligere - vi tok ut stingene i dag. Og mamma, det saa ikke veldig godt ut.
Men over til serioose saker; jeg kommer ikke til aa glemme dette paa en stund, for aa si det slik.
Etter at vi hadde fjernet stingene fra haanden til den stakkars damen var det paa tide aa bytte bandasjer paa avdelingen. Jeg og Milou ble invitert til aa bli med aa skifte bandasje paa en av passientene med en betent fot. Jeg har sett damen flere ganger tidligere, men jeg har aldri sett foten uten bandasje. Hun forpester hele rommet med en stank av raattent kjoott. Det lukter jaevlig. Og alle vet at det er foten hennes som lukter. Paa runden tidligere fortalte legen hva som var galt med henne, og foten. Hun har HIV. Hun fikk et saar paa foten. Saaret ville ikke gro, fordi immunsystemet til damen ikke fungerte ordentlig. Saaret ble betent. Og hun kom til sykehuset.
Jeg har sett at hun har hatt det vondt, de gangene jeg har gaatt forbi henne, men jeg var absolutt ikke klar for det som ventet meg. De tok av bansasjen paa foten, litt etter litt, samtidig som de helte saapevann paa foten. Damen, som ikke kan vaere eldre enn 35 aar, bet tenna sammen og lagde nesten ikke en lyd. Da bandasjen var av og jeg fikk tatt en naermere titt paa foten, fikk jeg sjokk og en sterk lyst til aa kaste opp. Lukten var uutholdelig. Raatne egg. Fish gone bad. Serioost, jeg har fremdeles lukten i minne.
Hva som mootte meg var en fot, uten hud. Aapne saar, all over. Taerne av hovne og nesten grodd sammen. Neglene paa vei til aa falle av. At de ikke har kuttet av foten for lenge siden er meg et mysertium. De gir henne antibiotika og piller mot viruset, men den foten... den foten kommer aldri til aa bli den samme.
Da vi begynte aa vaske foten, begynte damen aa skjelve kraftig. Det var helt klart at hun hadde massive smerter. Hun skrek aldri. Hun lagde smaa lyder, som om hun frooys. Hutre-lyder. Taarer i ooynene. Milou Tok haanden hennes og hun klemte kraftig tilbake. Jeg er sikker paa at om det hadde vaert meg hadde jeg svimt av. Aa se sin egen fot i den tilstanden maa vaere helt grusomt. Men hun var sterk. Jeg beundret henne, mens sykepleieren puttet desinfiserende middel paa foten og alt damen sa var: 'asante dada' (tusen takk, sooster.) Det er faen meg ikke bare-bare aa takke noen som heller sprit i ditt apne saar.
Jeg kastet ikke opp. Men jeg hadde fremdeles lyst da jeg forlot sykehuset.
Ettermiddagen har blitt brukt til aa spise lunj paa stiggbucks og vaske klaer. Baba fyller 40 aar i dag. Hurra!
Naa drar jeg til Zanzibar om to dager. Onsdag kveld skal jeg tilbringe i Dar, men Vivians familie. Jeg gleder meg masse. Jeg trenger litt ferie naa. Jeg er lei av aa vaakne opp klokken 7 hver morgen. Haha. Thug life.
Faen, det skal bli godt med ferie! Og det skal bli litt godt aa komme bort fra lukten av sykehus.
| Meg og Lykke paa stiggbucks |
| Klar for runden |
| Foten jeg aldri kommer til aa glemme |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar