Tilbake til hverdagslivet - for en liten stund.

Ok, saa naa er jeg tilbake til hverdagslivet. Jobb hver dag. Lunsj her og der. Random avtaler. Klesvask. Handlerunde paa Shoprite. Det gaar seg til. Om en uke ligger jeg paa stranden paa Zanzibar.

I starten av uka var det vanskelig aa komme inn i rytmen igjen. Opp tidlig. Dalla-dalla-turer. Jeg hadde problemer aa konsentrere meg paa jobb. Det skjedde ikke stort uansett. Forlater sykehuset rundt 12-13. Det er greit. Jeg har en del aa gjoore.

Mandsag og tirsdag var et helvete, sett fra musklenes side. Jeg var stool og det gjorde vondt aa bevege seg. Men, etter et par gaaturer, gikk smertene endelig over.

Jeg har vaert opptatt. Med avtaler etter jobb hver dag. Jeg har begynt aa handle julegaver. Det er vanskelig og minst like slitsomt som julehandelen i Norge. Jeg liker ikke prute, men jeg er blitt flinkere.

I dag har jeg gjort to ting (som jeg vil nevne):

1. Sett en keisersnittoperasjon.
2. Klippet haaret mitt.

La oss starte med keisersnittoperasjonen: AESJ! Eller, nei.. Jo, aesj. Naa har jeg sett litt av innsiden paa et menneske. Det ser lite vakkert ut. Og det er en saer foolelse, naar du ser et vaakent menneske blir aapnet opp paa den maaten. For ja, hun var vaaken. Bedoovet fra magen og ned. Og hun skalv, som et helvete. Hun laa naermest korsfestet til operasjonsbordet med armene ut. Og hun skalv. Jeg spurte om det var naturlig at de skalv saa mye, men legen forklarte meg at damen bare frooys kraftig. Stakkars dame. Jeg la haanden min paa armen hennes for aa gi henne litt stootte. Men haanden min var kaldere enn huden hennes, saa jeg beklagde og tok haanden vekk. Damen saa paa meg og svarte: hakuna matata. <3

Men, tilbake til selve operasjonen. Herregud, hva man finner under huden paa et menneske. Jeg saa fettlaget og en hel del andre saker jeg ikke aner hva var. Det var en hel del kirurgiske sakser med i bildet. Og masse blod. Jeg klarte meg bra, en stund. Helt til jeg ble svimmel og foolte at jeg maatte kaste opp. Jeg forlot rommet, trakk litt luft, drakk til vann og gikk tilbake til operasjonsbordet. Barnet var ute. Barnet hadde det bra. Morkaka var fittestor. Serr, at det gaar an!

Til alles informasjon: etter aa ha sett baade en naturlig foodsel og en keisersnittoperasjon hadde jeg valgt en naturlig foodsel ti ganger fremfor keisersnitt!

Keisersnitt er med andre ord en ganske brutal greie. De kuttet henne ikke bare opp. De tok tak i hver sin side av kuttet og rev opp plass for ungen til aa komme ut. Grooss.

Jeg trodde jeg skulle klare meg bra, men jeg maa innroomme jeg ble smaalig daarlig. De andre sa at en keisersnittoperasjon er kanskje ikke den beste aa begynne med. Og jeg tror jeg skal si meg enig.

Saa var det haaret da. Jeg klipte det som sagt i dag. I et forsook paa aa faa det til aa se litt bedre ut. Jeg vet ikke om det ble bedre eller ikke. Haaret kommer jo ikke akkurat tilbake selv om du klipper litt av tuppene.

Jeg har mistet masse haar etter at jeg kom tilbake fra Kilimanjaro. En uke til saa er jeg skallet. Hurra! So much for good karma!

Ellers begynner festingen i morgen. Det kan enten bli veldig gooy, eller veldig kjipt. Vi faar se aassen det gaar. Pengene flyr uansett ut av viduet om dagen. Julegaver koster penger, ogsaa i afrika.

Jeg har sikkert glemt en del haug med ting jeg egentlig burde skrevet om, men jeg er lei av evigvarende blogginnlegg (akkurat som dere.) Dessuten har jeg mistet litt inspirasjonen. Jeg aner ikke hvor den gikk..

I fullt operasjonsantrekk

Her syr de henne igjen