Mat + Peniser + Siste dag som laerer

Okey, foor jeg begynner, la meg forklare penisene; I det siste har det vaert en del peniser ute aa gaa. Ikke virkelige peniser, men fantasipeniser. I mine droommer. I samtaler og i maten. Eller, vi formet maten som peniser. Saann gaar det - etter en stund. . .  uten peniser.

Soondag var en fantastisk dag. Vi dro til Usa og hadde kokkekurs. Vi lagde chapati, samosa, ris, beef, salat og fruktfat. Nam! Vi lagde mat i 4 timer og spiste den opp paa 20 minutter. Vi var vel rundt 17 frivillige tilsammen - en fin gjeng. En del nye, en del gamle. Saa, naa blir det afkrikansk-kveld hos meg, naar jeg kommer hjem. Om du ikke har en 'kanga' er du ikke invitert. Tulla! Ingen av dere har kanga. Hah! Lame 2009!

Jeg har ikke bare kanga'er, jeg har naa faatt tilbake min skreddersydde afrikanske kjole! Woo! Den er dritfint. Og jeg har tenkt til aa bruke den paa min afrikanske kveld. Saa da kan jeg vaere kul og dere kan vaere wazungus (hvitinger).

Sorry, men afrikanere er saa mye kulere enn europeere - paa flere omraader.

Uansett; i gaar jobbet jeg alene. Gijs var syk. og det gikk bra. Det er koselig aa vaere laerer og barna hoorte faktisk etter i gaar. Jeg var hjemme rundt 13. Ingen var hjemme. Jeg var laast ute. Men null stress. Jeg hadde boken min, saa jeg satt meg inn i safaribilen til Baba og leste bok i en time. Kos!

Det er nesten for varmt om dagen. Men det er ogsaa fint. Naa har jeg fri i tre dager, fordi barna paa skolen skal ha eksamen. Jihaa! Naa blir det turer til markedet og svoommebassenget! Jeg skal kose meg i sola!

Saa, det var faktisk siste dag paa som laerer i dag. Neste uke begynner jeg paa sykehuset :O Jeg har spurt om aa faa starte en uke tidligere, i og med at jeg skal vare borte to uker i november (Kilimanjaro og Zanzibar). Jeg gleder meg sykt mye til den siste maaneden her. Turer og sykehus for the win! Det var allikevel ganske trist aa tenke paa at jeg ikke skal jobbe paa skolen lenger. Jaja.

I dag erfarte jeg ogsaa hvor hardt livet paa skolen er. To av laererene kom og ropte opp navn paa 5-6 elever. Disse elevene ble bedt om aa gaa hjem med en gang. Jeg spurte hvrofor. Jo, det var frodi foreldrene ikke hadde betalt 'school fees'. Saa elevene ble kastet ut. Stakkars. Men saann er det i Tanzania. Har du ikke penger, har du heller ikke plass paa skolen. Vel, skolen jeg jobbet paa var privat. Saa barna kommer fra middelklassehjem. Noen statlige skoler gir selvfoolgelig gratis skolegang, men det er ikke plass til alle.

Paa vaar skole har de 3 terminer og hvert termin koster 140 000 shilling. Noe som er ganske mye penger her. Jeg er glad for aa se at saa mange elever har foreldre som har raad til aa betale for barnas skolegang. Det kan allikevel ikke vaere lett aa spare opp saa mye penger. Min vertsfar har en noksaa god jobb som safariguide. Hver turist betaler rundt 500 US dollar for 4-dagers safari. Det er rundt 6-8 turister i hver bil. Det blir 4000 dollar tilsammen. Hvor mye for vertsfar for en 4-dagers safari? 20 000 shilling. Noe som tilsvarer 17 dollar. Som han sa selv; jeg er avhengig av tips for aa overleve.

En annen kjip ting; menneskene som blir laerere i dette landet, er de menneskene som ikke klarer aa gjennomfoore videregaaende skole med gode nok karakterer til aa komme inn pa universitetet. Altsaa; de som failer videregaaende blir laerere. De tar laererutdannelse, ett aar, og begynner aa jobbe. Du ser at de ikke har lyst til aa jobbe. Du ser at de ikke er interessert. De har null motivasjon. Dette var den eneste utveien etter aa ha strooket vsg. Det suger. Samtidig gjoor det jobben paa skolen lettere; Laererene hiver seg over deg og dytter alt arbeid over paa de frivillige. De vil slippe unna saa mange timer som mulig. De er glade, vi er glade. Og elevene har absolutt godt av de frivilliges innsats paa skolene.

Soondag morgen fikk lillesooster, Judith, en skikkelig overhaling  av Mama. Hun hylte og graat og Mama fortsatte aa slaa og klype. Jeg forlot rommet og dro ut saa fort som mulig.
Da jeg kom hjem igjen paa ettermiddagen kommenterte Mama: "You don't like it when I hit Judith. I know that. I could see it in you this morning."
Jeg skjoonte ikke at det hadde vaert saa aapenlyst, men jeg er glad Mama skjoonte det. Vi har snakket sammen flere ganger om at det ikke er lov til aa slaa eller straffe barn fysisk i Norge og at jeg synes det er rart aa se det her nede. Paa barnehjemmene og enda mer paa skolen. Har jeg sagt det, at foorste gangen jeg fortalte Mama at det er ulovelig aa slaa barn i norge, saa svarte hun: "Men hvordan faar dere barna til aa gjoore lekser da?" De vet ikke om noen andre maater. Jeg har proovd aa laere Mama alternativer, men det er ikke alt hun forstaar og det er jo "saa mye lettere" aa bare slaa fremfor aa motivere, stootte og premiere.

Saann gaar dagene. Dagene gaar fort. Men jeg kjenner at hjemlengselen kommer krypende. Mer for hver dag. Det er ikke et problem, enda. Jeg har fremdeles mye aa se frem til.

Skal proove aa holde det saa kort som mulig i dag.

Bare en ting til! Jesper: Kan du hilse faren din og si 'TUSEN TAKK FOR BUKSENE' jeg fikk av han? Hver gang jeg bruker buksene i byen og mooter en inder vagler han/hun paa hodet og smiler stort. Akkurat som om de vet at buksene kommer fra India. Det er kjempekoselig!