Dette blir et kort innlegg, for en gangs skyld.
I gaar saa jeg enda en keisersnittoperasjon. Denne gangen ble jeg ikke daarlig og klarte meg fint gjennom hele operasjonen. Barnet var ute fort. Problemet begynte da de skulle sy henne igjen - hun bloodde kraftig. Saa, en operasjon som i utgangspunktet skulle vare i 30-45 minutter, endte opp med aa vare i underkant av halvannen time. Jeg har aldri sett saa mye blod foor. Jeg har naa sett hvordan det ser ut, naar blodet pulserer ut av kroppen paa et menneske. Det sprutet overraskende mye.
Etter det saa jeg en mindre haandoperasjon, hvor de fjernet hva-det-naa-enn-var fra haanden til passienten. Hun hadde en stor kul, like over haandleddet. Det var klumper av fett. De nevnte lymfesystemet. Jeg var glad til jeg fikk se operasjonen. Naa har jeg sett sener og bein ogsaa.
Etter jobb drakk jeg kaffe her og der med diverse venninner. Vi spiste lunsj paa en crappy resturant. Det begynte aa hoolje ned. Og lyne og tordne. Stroommen gikk da vi var inne paa supermarkedet. Hurra! Velkommen til Afrika!
Alle de firvillige spiste middag paa Albero's. Jeg hadde tenkt meg ut, men klokken 9 var jeg sengeklar, saa jeg fant ut at jeg heller ville dra hjem og sove, i stedet for aa gaa ut. Jeg begynner aa bli gammel. Du vet det er noe rart naar du er sengeklar klokken 9.
Men paa loordag! Paa loordag skal jeg ut!
I dag var en rolig og ganske trist dag paa jobb. Jeg sov litt lenger og var paa jobb rundt 9:30. Etter 20 minutter paa jobb hoorer vi en dame skrike hysterisk fra en annen avdeling. Vi forlater rommet og gaar for aa se hva som skjer. Vi finner et barn, livloost, paa avdelingen. Damen som skriker er moren. Barnet blir konstantert doodt. En gutt, paa 4 maaneder. Jeg gikk bort og tok paa gutten. Fremdeles varm. Oyene var svarte i det moorke rommet. Ingen pust. Foorste gang jeg saa et dodt menneske. Og det maatte vaere en baby. Tvillingbroren, med samme symptomer, laa i sengen ved siden av. Legen sa at han hadde 1/10 sjangse for aa overleve.
Jeg graat ikke. Jeg klarte ikke.
Moren, moren graat. Mye.
Etter det tok Terence oss ut for aa spise lunsj. Han spanderte. Herregud. Aa spandere lunsj paa 8 jenter er ganske generoost. Jeg liker Terry. Han er en fin fyr. Ikke bare fordi han spanderer lunsj, men av mange andre aarsaker ogsaa.
Jeg har vasket sengetooyet mitt, og naa sitter jeg her. Om tre uker er jeg hjemme naa.
jeg gleder meg til du kommer hjem! Og herregud, så mye spennende du opplever. Håper du har det bra :D Ville gitt deg adressen min, men antar at det er litt sent nå. Hihi.
SvarSlettJeg gleder meg ogsaa! Men jeg gruer meg en del ogsaa. Jeg har det saa fint her og vil egentlig ikke spesielt mye hjem. Uansett, gi meg adressen din! Du er ikke den eneste som er sent ute. Skal se hva jeg faar til ;D
SvarSlett